Det viser
forskningsrapporten «Idrettens posisjon i ungdomstida. Hvem deltar og hvem
slutter i ungdomsidretten?», som kom ut denne uken.
Går over til treningsstudio
Ett av funnene i rapporten er altså at ungdom trener mer enn
for tre år siden, men at måten ungdommen trener på varierer mellom aldersgrupper.
Flest ungdommer i Norge driver med egentrening. I
aldersgruppen 13–18 år er det rundt 60 prosent som sier de trener på egen hånd
minst én gang i måneden, mens litt under halvparten trener i idrettslag. 36
prosent trener på treningsstudio, og 20 prosent på andre organiserte måter.
De fleste treningsøktene finner likevel sted i regi av
idrettslagene, fordi de som er med i et lag, trener oftere, står det i
rapporten.
Dersom det er en målsetting at vi skal ha en aktiv ungdomsbefolkning med god helse, så ser det ut som idrettslagene spiller en spesielt viktig rolle gjennom hele tenåringsfasen, sier forskningsleder Anders Bakken til OsloMets hjemmesider.
Funnene i rapporten viser at bruken av treningsstudio øker i
omfang gjennom ungdomsårene og det skyldes ikke bare at ungdom slutter i
organisert idrett og begynner på treningsstudio.
– Mange av de som driver med organisert idrett, trener også
i treningsstudio, påpeker Bakken. Han sier også at 20 prosent av de som slutter
i idrettslag i ungdomsårene, slutter helt å trene.
– Dersom det er en målsetting at vi skal ha en aktiv ungdomsbefolkning med god helse, så ser det ut som idrettslagene spiller en spesielt viktig rolle gjennom hele tenåringsfasen, sier Bakken.
De som har vært i idrettslag fortsetter å trene
De som slutter å trene i idrettslag, trener nemlig mer enn
de ungdommene som aldri har vært med i ungdomsidrett. Det gjelder særlig
trening på treningsstudio, men det er også vanligere at de som har sluttet med
ungdomsidrett, driver med mer egentrening enn de som aldri har vært med.
Rapporten påpeker også store kjønnsforskjeller og store
forskjeller mellom de med dårlige og gode sosioøkonomiske forhold.
– Når det gjelder kjønnsforskjeller i idretten, vil det være
relevant å se nærmere på hva som gjør at guttene holder lenger i
ungdomsidretten enn jentene. Vi trenger også mer kunnskap om hvorfor
rekruttering av jenter med innvandrerbakgrunn fortsetter å være på et så lavt
nivå, sier Bakken.
LES RAPPORTEN HER: «Idrettens posisjon i ungdomstida. Hvem deltar og hvem slutter i ungdomsidretten?»
LES OGSÅ: Sykkel-VM i Bergen i 2017 med null helseeffekt.
Det er mulig å gi et bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675. Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: aselliaas@gmail.com.
Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/
