Snakkisen i UEFA
Denne uken møtes Europas fotballtopper til den 43. UEFA-kongressen i Roma, for å diskutere framtiden til Champions League, kvinnefotball og forholdet mellom de rikeste klubbene og de fattigste ligaene.
Det blir sikkert også litt tid til å snakke om Ronaldo, Mourinho og alle Football Leaks-avsløringene.
Det alle snakker mye om ogs om opprører alle som er glad i fotball er skjebnen til den argentinske fotballspilleren Emiliano Sala som i slutten av januar forsvant i sjøen i et privatfly etter overgangen fra Nantes til Cardiff City. Flyet er funnet, men spilleren er ikke identifisert. Vi kan med stor sannsynlighet anta at han er død.
Det vi burde snakke om er hvordan det kunne skje.
LES OGSÅ: UEFA-presidenten blander seg inn i islandsk presidentvalgkamp.
Football Leaks og avslørende holdninger
De største avsløringene i Football Leaks, som vi har fått i to omganger i 2016 og 2018, dreier seg for det meste om fotballagentenes lysskye virksomhet. Og vi har fått vite om hvor lite fotballederne bryr seg om de på bunnen av fotballpyramiden.
Det burde ikke komme som noen overraskelse at grådigheten tar overhånd i en business som omsetter for titalls milliarder i hvert overgangsvindu. Der det er penger er det banditter. Det er vanskelig å peke ut syndere i et slikt spill, fordi alle aktørene som er involvert vet hva som skjer.
Ønske om gode resultater og stor inntjening gjør blind. Det jeg frykter også på denne UEFA-kongressen er at man nøyer seg med ett minutts stillhet for de døde i fotballfamilien og ikke heller bruker noen timer på å diskutere hvordan man skal få endret den perverse industrien som fotballoverganger har blitt og som skaper tragedier.
Tragisk flystyrt
Historien om Emiliano Salas tragiske flystyrt i Den engelske kanal startet med at hans agent Willie McKay satt ut rykter i media om at West Ham og Everton var interessert i den argentinske spilleren.
Det gjorde han for å vise spilleren at han var en god agent , for å få andre klubber til å bli interessert og på den måten å drive prisen på spilleren i været. Det gjorde også agentens lommebok også fetere.
I følge agentreglementet kan hvem som helst representere spilleren i forhandlinger og derfor foreslo McKay at Salas mor kunne være med i forhandlingene. Da ville hun også tjene en million pund.
Det hører til historien at Cardiff har fryst deler av betalingen til Cardiff i påvente av identifisering av Sala og i håp om at de ikke trenger å betale hele beløpet for en spiller de aldri fikk.
Kommentaren fortsetter under bildet.
Noe feil med regelverket
Det er dette regelverket – eller mangel på retningslinjer – fotballorganisasjonene FIFA og UEFA regjerer over og som burde være et hett tema på denne og alle andre fotballkongresser framover.
Ser du på privatflyaktiviteten til McKay det siste året går det godt fram at Sala ikke er den eneste spilleren som er lokket over den engelske kanal på denne måten. Godt ikke flere gikk i vannet.
Pressens ansvar
Her mener jeg også pressen har et ansvar. Det er ingen overdrivelse at pressens oppmerksomhet om politikken som lager rammene rundt overganger er lav. Det er flere journalister som sitter og skriver om overgangsrykter enn som dekker kongresser som foregår i Roma i Roma og andre steder, der beslutningene tas. Det er kjedelig, men viktig.
Vi er mer opptatt av falske nyheter enn av nyheter som kan sørge for at fotballspillere ikke blir utnyttet av agenter og andre. Og vi er mer opptatt av sensasjonelle Football Leaks-oppslag, enn av av dokumenter som blir lagt fram i kongresshaller i forskjellige deler av verden.
Falske nyheter, eller fotballsladder, kan spores tilbake til australieren Rupert Murdochs oppkjøp av den engelske avisen The Sun i 1969. Fordi han måtte framskynde deadline gikk avisen glipp av kveldens fotballresultater i førsteutgaven.
Løsningen var å trykke sladder om fotballspillerne på sportens førsteside. På den måten skapte han et marked for denne type sladder og falske nyheter som Sala ble en del av. I dag er det større butikk å snakke om rykter enn å vise kampene som spilles.
Kommentaren fortsetter under bildet.
Den onde spiralen
Medienes sladder og falske nyheter er i et sterkt interessefellesskap med resten av næringskjeden i fotballen: en agent sprer rykter om spiller han har i stallen sin for å skape en budrunde som øker prisen på spilleren. Spilleren får høyere lønn med flere budgivere.
Klubber som selger spillere får mer penger for spillere som får omtale enn dem som ikke får det og klubber som desperat trenger forsterkninger kjøper dyrekjøpte spillere for å dempe misnøyen fra egne fans. Supporterne gasser seg i nyheter om disse spillerne – falske eller ikke – og deler dem i alle sosiale medier-kanaler. Det gir høye seertall for nettavisene! Også når spilleren det skrives om dør i en tragisk flyulykke er det også god butikk!
Budbringeren
Ofte ser vi norske medier bringer videre rykter fra utlandet med nyheter som starter med «Det spekuleres i», «Ryktene sier at», «Ubekreftede meldinger», uten at hverken agenter, klubber eller spillere uttaler seg om sannheten i disse ryktene eller at det finnes kilder til disse nyhetene.
I de fleste tilfellene er dette falske nyheter. Det er slik McKay drev prisen til Sala opp i været og på den måten greide å overbevise ham om at Cardiff var første stopp til en større klubb. Det ble aldri noe av.
Salas dødsfall er et resultat av falske nyheter. Der har pressen et ansvar.
Og det er ansvaret til alle de valgte fotballederne som bor på luksushotell i Roma denne uka og som sier de bryr seg om fotballspillernes ve og vel.
LES OGSÅ: NFF-presidenten: – De opererer på et helt annet nivå.
Det er mulig å gi et bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675. Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: aselliaas@gmail.com.
Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/