Lanserer med manifest
I dag offentliggjorde nylig avgåtte barne- og likestillingsminister og tidligere kulturminister Linda H. Helleland sitt manifest om WADA. Det skal fortelle hva hun vil gjøre med WADA om hun blir valgt som president. Sjelden er slike dokumenter spennende og de flytter heller ikke mange stemmer.
Manifestet heter WADA. Fit for the purpose. Fit for the Future. Er det godt nok? Ved første øyekast virker ser det ut som det er er en stund siden manifestet ble skrevet. Nettsiden som er etablert (www.lindahelleland.com) er opprettet i 2018 og i Manifestet står at hun er minister i den norske regjeringen. Helleland gikk av som statsråd denne uken.
Det som står i manifestet er også godt kjent gjennom media det siste året. Det er mye snakk om åpenhet, ansvarlighet og uavhengighet uten at det konkretiseres veldig. Dette kan ses på som en form for Best of Linda H. Helleland i WADA-sammenheng.
Kjapp WADA-karriere
Linda H. Helland ble i november 2016, til manges overraskelse, valgt til visepresident i WADA. Hun tok over plassen til avdøde visepresident Makhenkesi Arnold Stofile og danket ut den danske kandidaten Brian Mikkelsen og den franske kandidaten Valérie Fourneyron.
I 2018 signaliserte hun at hun ønsket å ta over presidentvervet for den skandaleombruste Sir Craig Reedie, som må gå av i november i år fordi han har sittet i tre perioder. Og inntil hun i dag lanserte sitt kandidatur med et Manifest har hun lenge sondert terrenget.
Alt startet på Grand Hotel
I juni i fjor holdt Helleland en stor konferanse på Grand Hotel i Oslo, der hun samlet mange av sine støttespillere, blant andre lederen for Det amerikanske antidopingbyrået (USADA) Travis Tygart, tidligere leder for WADA, David Howman og representanter for den norske regjeringen, og i januar i år fik hun offisiell støtte fra den norske regjeringen.
Motkandidatene
Til nå har hun tre offisielle motkandidater: den polske sports- og turistministeren Witold Banka, Philippe Muyters som er arbeids-, økonomi-, innovasjon- og sportsminister i den flamske regjeringen.
Begge to sitter i WADAs styre sammen med Helleland og representerer myndighetssiden i WADA. I tillegg har Marcos Diaz fra Den dominikanske republikk sagt at han vil stille og det er ventet at det vil komme en kandidat fra Asia. WADA består av 50% representanter fra myndighetssiden og 50% fra idrettsorganisasjoner.
Flere Idrettspolitikk.no har snakket med har lansert Valerie Fourneyron som en mulig motkandidat til Helleland. Fourneyron er i dag leder for Det uavhengige testbyrået (ITA), som blant annet hjalp IOC med å vurdere om russiske utøvere skulle få delta i OL i Pyeongchang eller ikke. Hun har vært tilhenger av streng straff av Russland og nyter stor respekt både hos nasjonale myndigheter og i idretten.
Forskjellene mellom kandidatene
Det er Banka som i dag regnes som de sterkeste konkurrenten til Helleland. Witold Banka lanserte sitt kandidatur i juli 2018 og kom da med et eget program for endringer av WADA. Det er også han som har ansvaret for å arrangere WADA-kongressen i Polen til høsten der valget om president står. Philippe Muyters har nylig sagt han vil stille og det er ukjent hva han ønsker med WADA.
Både Banka og Helleland fremhever medbestemmelse for
utøverne. Banka ønsker at alle nasjonale antidopingbyråer skal ha en egen
utøverkomité. Helleland ønsker en egen ombudsmann for utøverne.
Banka ønsker bedre dialog mellom idretten og de nasjonale myndighetene og et helt annet finansieringssystem av antidopingarbeidet, med særlig fokus på de fattige landene, mens Helleland er mer opptatt av hvordan WADA er organisert, at WADA-koden (regelverket) bør styrkes og ønsker at WADA skal bli mer uavhengig enn det er i dag.
Det er særlig WADAs styre (eksekutivkomiteen) Helleland mener bør bli mer uavhengig, både fra nasjonale myndigheter og idretten. Finansiering er ikke nevnt som et eget område i manifestet.
De to kandidatene har helt forskjellig tilnærming til hvordan idretten har håndtert de mange dopingsakene de siste årene og Banka har i to intervjuer med Idrettspolitikk.no sagt at han mener Helleland, med sin retorikk, bidrar til å ødelegge WADA og at hun får en umulig oppgave med å forsone de forskjellige fløyene i WADA, om hun blir valgt.
Kommentaren fortsetter under bildet.
Manifestet til Helleland sier lite om hvordan hun tenker WADAs styre skal bli mer uavhengig og er det én ting idretten er livredd for i denne sammenheng, med IOC i spissen, er det å miste innflytelse over antidopingarbeidet.
På krigsstien mot IOC
Et uavhengig WADA betyr at andre tar kontrollen. Det liker de ikke. Et slikt forslag bidrar til å samle idretten om kandidater som ønsker en slik frakobling. Helleland spiller med dette forslaget ballen rett over i beina på Banka og bidrar til å splitte myndighetssiden. Om Helleland virkelig ønsker å bli president i WADA bør dette bekymre henne i tiden framover.
LES OGSÅ: Kampen om WADA – Linda Hellelands motkrefter
Naiv tro på utøvernes rolle
Det er mange utøvere som har gitt sin støtte til Helleland de siste månedene og det skyldes hovedsakelig WADAs håndtering av Russland.
Helleland var klokkeklar i sin protest i fjor høst da WADA-styret opphevet suspensjonen av Det russiske antidopingbyrået (RUSADA), selv om de ikke hadde fulgt veikartet som WADA hadde laget for dem.
Hun har sterkt anbefalt WADA om å kaste RUSADA ut igjen etter at russerne ikke greide å overholde fristen for å overlevere dataene fra laboratoriet i Moskva, som var satt til 31. desember 2018. Det fikk henne til å forslå at Russland bør betale regningen for etterforskningen av det som har skjedd i Russland. Også i denne saken er hun sørgelig alene.
Helleland har vært svært aggressiv mot dagens ledere i WADA
og særlig mot president Craig Reedie og generalsekretær Olivier Niggli. Hun har
nærmest idiotforklart dem. Samtidig har hun appellert til utøverne om at hun
fører deres kamp. Det lyder godt i manges ører, men det spørs om dette er
riktig strategi for å bli valgt til president.
Det er utøverne som bør være i fokus når vi diskuterer doping. Det er dem det til syvende og sist gjelder når vi diskuterer doping. Men det er ikke de som bestemmer når valget til ny WADA-president skal tas i Polen i november. Da er det de Helleland har kjempet imot de siste årene som skal ta beslutningen om hvem som skal lede dem den neste treårsperioden.
Dårlig tid
Det har blitt diskutert om det er en svakhet at Helleland
ikke lenger er minister i den norske regjeringen når hun nå trapper opp kampen
for å bli president.
Det kan være en svakhet fordi hun mister en del muligheter
til å omgås andre ministre som kan ha innflytelse i valget av WADA-president.
På den andre siden vil hun få mye bedre tid til å drive kampanje, nå som hun
har blitt menig stortingspolitiker.
Så spørs det om hun har tid nok til å overbevise dem som har sett på henne som en bråkebøtte i det internasjonale antidopingarbeidet og om hun har løsninger for WADA som flertallet ønsker. Det sier manifestet svært lite om.
LES OGSÅ: Hellelands tøffe kamp
Det er mulig å gi et bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675. Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: aselliaas@gmail.com.
Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/