Bratt læringskurve. Læringskurven om kampfiksing har vært bratt i Norge. Det skyldes uvitenhet om hva kampfiksing dreier seg om og en klassisk naiv holdning om at Norge ikke er som andre land. Derfor er det bra at det norske lotteritilsynet tar tak i problemet og vurderer sin rolle i dette arbeidet. Rapporten gir en god oversikt over mulige grunner til kampfiksing og over lovverk og tiltak som er satt i gang i de tre nordiske landene (og Danmark). Analysen av omfang av kampfiksing og trusselbildet den tegner opp er imidlertid tynn suppe.
Store svakheter. Som sagt: ønsker du en oversikt over tiltak som er satt i gang og hvilke deler av lovverket som benyttes på dette området i de tre landene (og Danmark) får du det i denne rapporten. Den har også en grei oversikt over hvilke faktorer som kan føre til kampfiksing og hva som er utfordringer for forskjellige aktører involvert i gambling (idretten, tippeselskaper og regulerende myndigheter). Men analysen er grunn og særlig på fire punkter.
1. Lite fakta. Rapporten tar utgangspunkt i kjente saker i de tre nordiske landene (og Danmark). Dem er det svært få av og det er det to hovedgrunner til. For det første har man ikke kommet i gang med et skikkelig arbeid med å avdekke kampfiksing. For det andre er det svært vanskelig å avdekke kampfiksing (og mer vanskelig å bevise det i en rettssal). På dette grunnlaget konkluderer rapporten med at lagsporter (særlig fotball), kamper i lavere divisjoner, små idretter og spillere med lav lønn er mest sårbare for kampfiksing. Dette er ubegrunnet synsing. Man kan ikke definere kampfiksingsproblemet kun ut i fra saker som er kjent. Dette minner om rapporten The Prevalence of Corruption in International Sport (2011) som hevdet at doping var et større problem enn kampfiksing fordi vi kjente til flere dopingsaker enn kampfiksingssaker. Datagrunnlaget er for smått og referanselisten for liten og det gir ingen mening å angi årsaksforholdene i Norden basert på de få sakene vi KJENNER til.
2. Snevert fokus. For det andre fokuserer rapporten nesten utelukkende på spill som foregår hos de nordiske aktørene. Det betyr at idretter som for eksempel Norsk Tipping ikke tilbyr spill på ikke blir vurdert eller overvåket. Det betyr også at mange idretter som kan fikses (spotfiksing, point-shaving og resultatfiksing) ikke blir vurdert. Da blir også datagrunnlaget mindre og naiviteten beholder sin grobunn.
3. Navlebeskuende. Rapporten er flink til å påpeke at kampfiksing er et internasjonalt fenomen og at kampfiksing i Norge kan ha forgreninger til andre deler av verden. Denne påstanden følges på ingen måte opp. Rapporten rammer ikke inn Norden i en global kontekst – for eksempel at syndikater i Singapore og Malaysia kan drive kampfiksing hos oss. Denne koblingen burde vært tydeligere i rapporten fordi det vil tvinge overvåkere av kampfiksing til å se andre steder enn de gjør i dag. Og grunnen er enkel – i andre land tippes det på kamper som ikke er viktig i Norge (og Norden). Norske volleyballkamper og tenniskamper står på oddskupongen hos legale og illegale sider i andre deler av verden. Det betyr at kamper i disse idrettene kan fikses uten at vi oppdager det – fordi vi kun fokuserer på nasjonale spillobjekter høyt oppe i ligasystemet og i kjente idretter.
4. Fri dressur. Vurderingene av fiksing av hestespill illustrerer på en god måte naiviteten og umodenheten i denne rapporten. For det første hevder rapporten at det ikke forekommer fiksing av hestespill. På det området sitter ikke jeg med mye informasjon, men jeg tviler på at de har boret særlig dypt i denne materien. Det som er mer urovekkende er at rapporten hevder at fiksing av hesteløp er lite sannsynlig fordi premiene i disse løpene er så lave! Hva vet de nordiske lotteritilsynene om gevinstene på svenske travløp i Kuala Lumpur?
Grundigere analyser! Jeg syns det er bra at det norske lotteritilsynet har satt i gang arbeid mot kampfiksing og at det er et nordisk samarbeid på dette området. Nå må vi få fakta på bordet for å få vite hvor naive vi har vært og for å få satt i gang virkningsfulle tiltak mot et fenomen som kan ødelegge idretten.