Det kan tenkes at den korte og tafatte debatten var et resultat av at alle var utmattet etter VAR-debatten dagen i forveien, at de stoler blindt på at Lise Klaveness og NFF kjører knallhardt i kulissene for å hindre at migrantarbeidere dør under bygging av VM-anlegg og til at den saudiske kronprinsen slutter å halshugge fengslede. Det kan også hende at ingen bryr seg.
Er det en ting menneskerettighetsorganisasjoner og andre som følger med på forholdene i Saudi-Arabia er sikre på er at det kommer til å dø langt flere migrantarbeidere i Saudi-Arabia under byggingen av VM-anlegg til mesterskapet i 2034 enn tilfellet var i forkant av VM i Qatar i 2022.
Men det engasjerer ikke lenger.
Kraftig mobilisering
I forkant av VM i Qatar ble det mobilisert kraftig – spesielt i Norge – for å boikotte mesterskapet på grunn av døde migrantarbeidere.
Det åpnet veien for at Lise Klaveness ble president i 2022 og for heltestatusen hun fikk etter at hun høylytt snakket om hvor forkastelig tildelingen av mesterskapet til Qatar og behandlingen av migrantarbeiderne i landet var.
Nå brukes arbeidet som ble gjort i forbindelse med VM i Qatar som forklaring på hvorfor Norge ikke bør boikotte VM i 2034.
Dialoglinjen som NFF og blant annet tidligere fotballpresident Terje Svendsen snakket varmt om ble latterliggjort av kritikerne i forkant av mesterskapet i 2022 og resultatene i etterkant taler for seg selv.
Nå snakker man nok en gang om dialog og påvirkning gjennom FIFA for å få til endringer i forbindelse med fotball-VM i Saudi-Arabia i 2034.
Det virka ikke i 2022 og det er vanskelig å se at man vil lykkes i 2034.
Og slik det ser ut nå skal det mye til for at det i norsk fotball kommer i gang en ny boikottdebatt med samme styrke som sist.
Fredrikstad FK ønsket boikott
Det var Fredrikstad Fotballklubb (FFK) som kom med forslaget om boikott av VM i Saudi-Arabia i 2034 etter vedtak på årsmøtet i mars 2024.
Forslaget fikk ingen støtte fra talerstolen, og de få som tok ordet støttet Lise Klaveness og forbundets linje om ikke å vedta boikott.
Forslaget falt med 269 mot 50 stemmer.
Til orientering endte avstemningen om boikott av VM i Qatar på det ekstraordinære fotballtinget i 2021 med stemmetallene 368-121 mot boikott.
Det sterkeste tegnet på at boikott i dag er dødfødt var engasjementet til NFFs uavhengige etiske komité under debatten.
Etisk komité sentral
Lederen for komiteen, Eivind Kopland, var en av få som gikk på talerstolen i debatten og ga NFF full støtte i sitt syn.
Dette er spesielt på flere måter.
Etter Qatar-debatten ble etiske komité styrket med blant andre generalsekretær i Helsingforskomiteen, Berit Lindeman og Martin Paulsen, som på det tidspunktet var styreleder i menneskerettighetsorganisasjonen Raftostiftelsen.
I etterkant av VM i Qatar kom komiteen med skarp kritikk av NFFs Qatar-arbeid.
Martin Paulsen, som i forkant av Qatar-avstemningen var medlem i Trane IL, men som i dag representerer den nyetablerte klubben Bergensdalens Idrettslag, var mannen som sørget for at Lise Klaveness måtte stå på talerstolen i Doha i Qatar og framføre kritikken av FIFA og VM-vertskapet.
Paulsen var da en sterk forkjemper for boikott og uttalte blant annet i dokumentaren Kampen om sannheten at han ikke skulle se et minutt av mesterskapet.
NFF hadde bedt om en vurdering av boikottforslaget i forkant av fotballtinget, men etter det Idrettspolitikk.no erfarer tok komiteen/Eivind Kopland ordet i debatten på eget initiativ for å begrunne komiteens syn.
I sitt innlegg til delegatene, sa Kopland blant annet at:
– Vi i etisk komite deler altså NFFs mål i internasjonal strategi om å påvirke mest mulig innad i UEFA og da særlig FIFA for å forsøke å skape sterkere internasjonale allianser som veier mer på kjøttvekta enn Norge alene kan klare.
Etter det Idrettspolitikk.no vet sto alle i komiteen bak beslutningen og uttalelsene til etisk komité i dette spørsmålet.
Det betyr, for eksempel at Martin Paulsen har snudd om bruken av virkemidler når det gjelder fotball-VM.
Det gjelder sikkert flere i og utenfor etisk komité.
Det var med glimt i øyet at Eivind Kopland fremførte synet til etisk komité. Han sa blant annet:
– Etisk komite har kommet litt på innsiden i NFFs internasjonale arbeid. Og vi har blitt rådført i flere saker. Vi ser at det har blitt opparbeidet en solid og tydelig faglig kompetanse innad i NFF. Og utad har NFF gang på gang sørget for å gjøre «oss» bemerket, vel og merke utenfor banen.
Frykter at støy kan bli et uromoment
Og basert på erfaring fra Qatar-debatten advarte han om for mye støy når det gjelder fotball-VM i Saudi-Arabia.
– Ja, Norge har lagd såpass mye «støy» i systemet at det ikke kan herske noen tvil om hva vi står for. For mye støy kan føre til at vi blir et for stort uromoment. Etisk komités anbefaling er at NFF i sitt internasjonale arbeid tar rollen som en tydelig, forutsigbar og prinsippfast aktør, sa Kopland.
Håpet og troen ligger nå i innflytelse i UEFA. Der er Lise Klaveness nå sikret plass ved styrebordet i fire år, fordi hun ikke har noen motkandidater til den kvinnelige kvoteplassen som er ledig på UEFA-kongressen i Beograd i Serbia, 3. april 2025.
Samtidig kom det fram at Kopland er behersket optimist.
– Det er liten grunn til å tro at NFF og Norge alene kan bidra til en bedre tilstand i arrangørlandet. For det er dessverre et faktum at Norge står overraskende alene i å fremme disse kravene, og det gjør det desto viktigere at vi fortsatt har en rolle som går dypere enn en boikott, sa Kopland om mulighetene for innflytelse i internasjonal fotball i tiden framover.
I Qatar-saken var unnskyldningen for at man ikke fikk fratatt Qatar VM eller gjort noe med forholdene for blant annet migrantarbeiderne at media, grasrota og fotballforbund kom for seint på banen.
Nå kan det virke som om oppfatningen er at spørsmålet om sanksjoner mot FIFA og Saudi-Arabia kommer for tidlig.
Man får en gryende følelse av at folk er lei boikottdebatten og at man håper på at ting ordner seg av seg selv.
Og at flesteparten i fotball-Norge nok en gang stoler på at NFF gjør en forskjell gjennom dialog på bakrommet.
