Lørdag kveld ble Londons Wembley Arena lyst opp av det grønne lyset fra det saudiske flagget, mens sangeren Rashed Al Majed fremførte kongerikets nasjonalsang foran en folkemengde på 96.000 mennesker.
Nasjonalsangen ble spilt rett før tungvektskampen mellom Anthony Joshua og Daniel Dubois, en begivenhet promotert under Saudi-Arabias Riyadh Season-logoen.
Blant de tilstedeværende var Turki Al Sheikh, leder for General Entertainment Authority og en viktig drivkraft bak Saudi-Arabias investeringer i boksing.
Fratatt akkreditering
Det var et surrealistisk øyeblikk – det far første gang Saudi-Arabias nasjonalsang ble spilt på et boksearrangement på britisk jord – og var et tydelig signal på kongerikets økende innflytelse både i boksing og i idretten generelt i Storbritannia.
Denne innflytelsen ble spesielt tydelig da The Telegraphs leder for sportsseksjonen, Oliver Brown fikk sin akkreditering til kampen trukket tilbake fordi han tidligere har kritisert det saudiske regimet.
Etter en sylskarp artikkel med tittelen «Joshua-Dubois er et uforbeholdent sportsvaskingsprosjekt som forvandler London til et saudisk Disneyland», publisert forrige fredag, mottok Brown en e-post fra en PR-ansvarlig med ansvar for promotering av kampen [Idrettspolitikk.no vet identiteten til personen, red.anm.].
Der sto det: «Er det slik å forstå ut ifra dine synspunkter at du ikke lenger ønsker å delta, siden du tydeligvis er uenig i Saudi-Arabias engasjement i boksing?»
Da Brown ankom arrangementet dagen etter, ble han informert om at hans akkreditering var trukket tilbake.
Selv sa han at det var første gang i løpet av hans 20 år lange karriere som journalist at han hadde blitt nektet adgang til et idrettsarrangement.
Det er svært bekymringsfullt at dette åpenbare angrepet på den britiske pressen ble gjort av et undertrykkende regime som får stadig mer innflytelse i Storbritannia.
Diktatur i fri dressur
På vei opp Wembley Way, der en gigantisk lystavle viste «Visit Saudi» og der det var en egen utstilling som oppfordret supportere til å «fange ditt saudiske øyeblikket» ved å prøve tradisjonell arabisk kaffe, undret jeg meg over hvordan vi har kommet til dette punktet – hvor et brutalt diktatur og deres ryggradsløse muliggjørere får så frie tøyler, under britisk jurisdiksjon, til å kneble en fri presse.
Dette er den dystre konsekvensen av ettergivenhet.
Som journalister blir vi noen ganger spurt om hvorfor vi skal bry oss om regimets overtakelse av idretten, når til og med regjeringen inngår avtaler med Saudi-Arabia om alt fra olje til våpen.
Er det ikke da bare naturlig at boksere, golfspillere og Newcastle United skal underkaste seg saudierne og deres ubegrensede statlige oljefond?
Som Brown nevnte, er boksing langt fra den første idretten Saudi-Arabia har forsøkt å infiltrere.
Siden 2016 har kongeriket brukt milliarder på høyprofilerte internasjonale idretts- og underholdningsarrangementer.
Disse strategiske investeringene er en del av landets Visjon 2030-plan, som tar sikte på å redusere Saudi-Arabias økonomiske avhengighet av olje. Samtidig fungerer det som en forlenget form for myk makt, som inkluderer å fremme turisme, diplomati og renvaske landets omdømme.
I motsetning til andre idretter Saudi-Arabia har investert i – som fotball, motorsport og golf – har boksing vært plaget av flere tiår med intern strid mellom rivaliserende promotører og organisasjoner som arrangerer sine egne kamper og sjelden samarbeider om å skape de mest konkurransedyktige kampene.
Denne fragmenteringen har ført til at supportere og eksperter ofte hevder at sporten er i ferd med å «dø», spesielt med fremveksten av mer sentraliserte kampsporter som Ultimate Fighting Championship (UFC), som har blitt svært populært.
«Hans høyhet»
Her kommer Turki Al Sheikh inn i bildet.
Den eksentriske politikeren og nære fortrolige til Saudi-Arabias de facto hersker, prins Mohammed bin Salman, har hatt en massiv innflytelse på boksing de siste årene.
Han har finansiert noen av de mest høyprofilerte tungvektskampene og greid å få i stand utrolige kamper ved å tilby rekordstore pengesummer.
Hans suksess som promotor har gjort ham til en av sportens mektigste figurer. Supportere og media kaller ham «Hans høyhet», en tittel som understreker den voksende personkulten rundt ham.
Al Sheikhs økende personkult har dempet kritikerne i boksingen. Supportere er villige til å overse problematisk oppførsel så lenge han fortsetter å levere spennende kamper, mens journalister, som er ivrige etter å opprettholde sin tilgang, ofte vinkler historiene til hans fordel.
Samtidig bruker Saudi-Arabia et stort nettverk av PR-firmaer og egne ledere for å fremme sin politiske agenda gjennom idretten, slik som den navnløse PR-personen som nektet Brown adgang til arrangementet på lørdag.
Dette er nok en påminnelse på hvordan Saudi-Arabia bruker idretten, ikke bare for å endre sitt globale image, men også for å stramme inn kontrollen over fortellingen om kongeriket.
En av de viktigste avsløringene i saken var en klausul i Messis kontrakt på 25 millioner dollar, som forbød ham å komme med noen uttalelser som kunne «skade» Saudi-Arabias omdømme.
Les også: Styremedlem i NFF samarbeider med selskap som tjener store summer i Saudi-Arabia og Emiratene
Les også: «Han bryr seg ikke!»
Karim Zidan
