Men den som bør være mest fornøyd er Saudi-Arabias prins Mohammed bin Salman.
Selvsagt uten motkandidater.
Før tidsfristen
Og mandag 29. juli – to dager før fristen! – kunne den saudiske fotballpresidenten og den saudiske sportsministeren posere sammen med FIFA-president Gianni Infantino og FIFAs generalsekretær Mattias Grafström på trappen til FIFAs Paris-kontor med Saudi-Arabias søknadsdokumenter (bid book).
Tidligere på dagen hadde prins Mohammed bin-Salman undertegnet søknadspapirene.
FIFAs styre (Council) sjokkerte en hel verden 4. oktober 2023 da de meddelte at de ville at fotball-VM i 2030 skulle gå til hele seks land på tre kontinenter (Marokko, Spania, Portugal, Paraguay, Uruguay og Argentina).
FIFA-presidenten sa at dette var et bevis på at FIFA var en samlende kraft og at de greide å stå sammen i en verden som blir mer og mer splittet. Dette gjentok han i Paris.
Det han egentlig mente var at Saudi-Arabia burde og skulle få fotball-VM i 2034.
Kommentaren fortsetter under Twitter/X-meldingen.
Umulig tidsfrist
Samtidig som FIFA-styret annonserte denne beslutningen ga de også tidsfrist til 31. oktober for å sende inn en intensjonserklæring om å arrangere fotball-VM 2034, altså ca. 3 uker, og begrenset mulige kandidater til Asia og Oseania.
De eneste reelle kandidatene var Australia og Saudi-Arabia.
Saudi-Arabia sendte inn en intensjonserklæring bare noen timer etter FIFA-styrets beslutning, mens Australia brukte tiden til å spikre en pressemelding som alle visste innholdet i.
I demokratiske stater tar det mer enn tre uker å lage en søknad om fotball-VM 11 år framover i tid.
Fristen for å sende inn det offisielle budet er 31. juli 2024 – altså midt under sommer-OL i Paris.
På FIFA-kongressen i Bangkok i Thailand, 17. mai i år ble det annonsert at beslutningen om hvem som skal få fotball-VM i 2030 og 2034 skal skje på en digital FIFA-kongress 11. desember i år.
Det blir garantert et kort møte fordi det altså bare er én kandidat til hvert mesterskap.
FIFA har lovet å offentliggjøre de to kandidatenes søknadsdokumenter i løpet av uka, men slike lovnader har FIFA kommet med før, uten at vi har fått det vi er lovet.
Taler med to tunger
Der fremheves fire hovedprinsipper i budgivningen:
1) Objektivitet,
2) Åpenhet,
3) Integritet, og
4) Forpliktelser til å overholde menneskerettighetene og være bærekraftig.
Ingen av disse fire hovedprinsippene er overholdt i denne prosessen. Det er det vi på orwellansk kan kalle «double speak».
Til tross for at FIFA-president Gianni Infantino har lovet at begge kandidatene skal sjekkes grundig før mesterskapet, blant annet når det gjelder menneskerettigheter er det få som tror at undersøkelsene blir særlig grundig eller at grove brudd på menneskerettighetene i Saudi-Arabia (eller hos de seks landene som skal arrangere VM i 2030) vil sette en stopper for at mesterskapet går til dem.
All makt i FIFA er nå skjøvet over på få hender i FIFAs styre (Council) – en utvikling vi dessverre også ser i andre store forbund.
Med tette bånd til den saudiske prinsen og det saudiske regimet er det ingenting som ligner objektivitet i utpekingen av Saudi-Arabia som arrangør av VM i 2034.
Prosessen har vært alt annet en åpen.
Det er ingen spor etter at FIFA har fulgt sine egne etiske retningslinjer (integritet) i denne prosessen.
Og menneskerettigheter og bærekraft i Saudi-Arabia?
Ett skritt fram – tre tilbake
Forrige gang to mesterskap ble delt ut samtidig var da Russland og Qatar fikk hvert sitt fotball-VM. Det startet en debatt om korrupsjon i FIFA og innføring av nye etiske retningslinjer.
Men da var det flere kandidater og de forskjellige kandidatene spionerte på hverandre og prøvde å sette kjepper i hjulet på hverandre.
Det var blant annet den engelske søkerkomiteen, som ønsket VM i 2018, som ansatte den tidligere etterretningsagenten Christopher Steele for å spionere på Russland og som bidro til avsløringer av hvordan Russland fikk VM i 2018, og også startet avsløringer av Donald Trumps krumspring i Russland.
Dette er en sagablott. Saudi-Arabia kan gjøre som de vil uten fare for å bli avslørt. De er så langt de store vinnerne i Paris midt under OL.
