I åtte år styrte Erna Solberg skuten. Utgiftene til helseforetakene gikk i været, til høyder vi ikke har vært i nærheten av tidligere. Køene skulle bort og dette skulle løses med offentlig, privat og/eller en god blanding, men med de samme fagfolkene. De ble til slutt så overarbeidet at noen av dem også trengte hjelp fra helsevesenet. Det store hullet til helsereparasjon er umettelig, og det er bare å bla opp til siste dråpe.
Støtten til forebyggingen som frivilligheten og idrettsbevegelsen står for gjennom utbygging av møteplasser og anlegg, avgjøres fortsatt av våre spillerutiner hos Norsk Tipping. For sannheten er at denne regjeringen, som de foregående, ikke bevilger en krone til anleggsutbygging over statsbudsjettet.
Idrettslag og kommuner som bygger idrettsanlegg blir tildelt en stadig synkende andel av sine utbyggingskostnader fra Norsk Tipping i form av spillemidler. I en periode der byggekostnadene er mer enn doblet er satsene forblitt de samme. I kombinasjon med en betydelig økning i rentekostnadene, økte energikostnader og generell stor økning av alle øvrige kostnader, så er det blitt veldig mye mer krevende for idretten og kommunene å etablere nye idrettsanlegg.
Der de skiftende regjeringer med største selvfølge kompenserer alle andre sektorer med økte tilskudd fordi kostnadene har gått opp, har ikke idrettsanlegg hatt noen som helst prioritet utover at Staten tilbakebetaler det meste av merverdiavgiften idrettslagene må betale ved utbyggingene.
Da vi fikk ny regjering tenkte vi: det kan ikke bli verre enn det har vært. Men jo da, her er tonen den samme, og de er like tafatte: Spill mer, for da får barn og unge det godt!
Har vi noen gang sett en større ansvarsfraskrivelse enn de siste 10 årene? Hvor i alle dager kommer logikken fra at ikke fremtidsrettet forebygging lønner seg? For hver krone det investeres i idrettsanlegg får en tre kroner igjen! (Rapport fra Vista analyse)
Nå er anleggsutviklingen i Norge på full fart ned fordi kommuner og idrettslag ikke har råd til å bygge og drive i denne dyrtiden. Dette er spesielt når vi som samfunn har et økende behov for hjelp til forbedret psykisk og fysisk helse. Tenk å overlate de neste generasjoner til slik tilfeldig planlegging? Det er vel ganske enstemmig fra ansatte i barnehager, skoler, skolehelsetjenesten, politiet, påtalemyndigheten, ungdomspsykiatrien, forsvaret, idretten m.fl. at alle ser de samme utfordringene.
Når politikerne og byråkrater står stolt med en sjekk her og en sjekk der, blir de gjennomskuet, for det hele har vært og er totalt planløst.
Når vi som jobber innenfor idretten ser hva frivilligheten betyr for så mange, blir jeg virkelig trist på vegne av de som skal odle vår fremtid og bygge et godt samfunn.
For forebygging blant barn og unge er ikke inflasjonsdrivende – det er tvert imot inflasjonsdempende.
Debattinnlegget ble først publisert i Fanaposten og BA
Trykk på banneret for å tegne abonnement.
