– Har dere vært på folkemordmuseet (Memorial). Dra til folkemordmuseet. Dra til folkemordmuseet! Det er veldig inspirerende. Det er inspirerende for alle. Jeg tok mine barn dit, sa Gianni Infantino aggressivt til Matt Slater i The Athletic på pressekonferansen, rett etter FIFA-kongressen i Kigali.
Sier han ga opp etter reise til Rwanda
De fleste av oss som var til stede på FIFA-kongressen og hørte Infantinos tale til delegatene på kongressen tidligere på dagen reagerte på hans sammenligning av massakrene gjort i 1994 og hans egen kamp for å bli valgt til FIFA-president i 2016.
I en tidlig fase av valgkampen i 2016 dro daværende generalsekretær i UEFA, Gianni Infantino til Rwanda for å søke støtte hos de 54 afrikanske fotballforbundene. Det fikk han ikke.
Støtten gikk istedenfor til sjeik Salman fra Bahrain, som Infantino til alles overraskelse beseiret på den ekstraordinære FIFA-kongressen i Zurich i februar 2016.
To ganger reiste Infantino til Kigali i 2016, en gang i januar og en gang i februar.
Første reise gjorde han i midten av januar. Da for å snakke med afrikanske fotballedere i forbindelse med åpningen av Afrikamesterskapet i fotball, som fant sted i Rwanda.
Artikkelen fortsetter under bildet.
.JPG)
Han returnerte i begynnelsen av februar for å se finalen, og det var på den siste turen han fikk beskjeden om at de afrikanske forbundene ikke ville støtte ham.
– Første gang jeg kom, var jeg full av energi og håp, sa Infantino til delegatene på FIFA-kongressen i Rwanda.
– Og andre gangen jeg kom, ble jeg fortalt, vel, du vet, alle elsker deg, men vi kommer ikke til å støtte deg i valget.
– Så selvfølgelig var jeg ganske deprimert (og) i ferd med å gi opp. Jeg hadde allerede pakket sakene mine, men plutselig kom noen bort til meg og vedkommende ga meg en billett til finalen, fordi jeg ikke hadde noen billett.
– Og han fortalte meg: Dette er en billett fra president Paul Kagame.
– Og så bestemte jeg meg, jeg husket mitt besøk til minnestedet og museet for folkemord, og jeg sa: Hvorfor skal jeg gi opp?
– Hva dette landet har lidd og hvordan dette landet kom opp igjen er inspirerende for hele verden, kjære president (Kagame, red.anm).
Matt Slater i The Athletic var en av de få som fikk stille spørsmål til Gianni Infantino på pressekonferansen etter kongressen og han var sterkt kritisk til Infantinos referanse til folkemordet i 1994 og valgkampen Gianni Infantino akkurat hadde startet for å bli FIFA-president.
Resten av oss satt igjen med mange spørsmål, blant annet syns vi det var rart at daværende generalsekretær i UEFA ikke hadde billett til finalen i Afrikamesterskapet og ingen av oss hadde før hørt at han var i ferd med å gi opp, tvert imot.
Mange som tok oppfordringen
Og nå var vi altså på vei til stedet, som ifølge Gianni Infantino inspirerte ham til å satse videre i knapt tre uker til for å bli FIFA-president.
Som alle andre steder i Kigali var det strenge sikkerhetstiltak foran museet og minnestedet for folkemordet.
Og i et pussig sammentreff kom Gianni Infantinos mediasjef, Bryan Swanson, rett bak oss i sikkerhetskontrollen.
Det var han som avbrøt pressekonferansen rett etter at Matt Slater hadde kommet med sine kritiske bemerkninger til FIFA-presidenten.
Vi tok mot til oss og spurte den mektige mediasjefen om han var der for å søke inspirasjon. Han sa kort at han bare var der i privat ærend og ikke ønsket å svare på spørsmål. Da han så at vi var der med kamera gikk han en lang omvei inn til resepsjonen.
Senere tok han litt reservert imot hjelp da han ikke fant inngangen til museet og lette etter hodetelefoner som kunne geleide ham gjennom de makabre detaljene i museet.
Samtidig som vi var der så vi flere av fotballkjendisene som også hadde deltatt på FIFA-kongressen, blant andre Christian Karembeu og Pierluigi Collina. Det kom også en gruppe med FIFA-ansatte etter oss inn inngangsdøren.
Det var med andre ord mange som ikke turte annet enn å følge FIFA-presidentens oppfordring dagen i forveien.
Grusomme detaljer
Museet og minnestedet er en stille plass og det er ikke lov å ta bilder inne i museet.
Inne på museet får du se og lese grusomme detaljer om hvordan barn, venner, familiemedlemmer, naboer og kolleger blir beordret til å drepe med machete og hvordan kvinner blir voldtatt av HIV-positive menn som en bevisst strategi for å gi ofrene et mest mulig jævlig liv om de skulle overleve.
Utenfor er det massegraver, som rommer ca. 260.000 levninger, det er en vegg med navnene på noen av de drepte, det er egne plasser ute for å minnes de døde og det er en egen uteplass for skoler og andre grupper der de kan få opplæring og kunnskap om det som skjedde i Rwanda begynnelsen av 1990-tallet.
Det er et lite, men imponerende museum og minnested. Ikke prangende, dempet, men uten å skjule hva som har skjedd.
Fotball spilte en viktig forsoningsrolle
Det er ikke mange referanser til fotball på dette stedet, bortsett fra bilder av fotballstadioner, som ble brukt som interneringsleirer og henrettelsesplasser.
Men fotball spilte en viktig rolle i forsoningsarbeidet i etterkant av massakren.
Det kunne Serge Rwigamba fortelle oss. Han er koordinator i kommunikasjonsavdelingen på Kigali Genocide Memorial.
Rwigamba var til stede da Gianni Infantino var her i 2016 og sier at FIFA-presidenten har vært her fire ganger, blant annet sammen med sine døtre.
Men det han husker best er fotballkampen mellom Rwanda og Uganda i 1995. Selv om han var ung, etterlot kampen et varig minne. Kampen bidro, ifølge Rwigamba til å gjenopprette normalitet og til forsoning i Rwanda.
– Det var første gang (etter folkemordet, red.anm.) du fikk se folk sitte sammen på ett sted og manifestere en slags enhet, sier Rwigamba til Idrettspolitikk.no.
– Hutuer og tutsier som etniske grupper fantes ikke lenger, de betegnelsene skulle ikke brukes lenger. Å se folk sammen på stadion, juble og smile var enormt og hadde stor betydning for landet.
– Idrett har alltid vært for ungdommen. Men ungdommen var også den mest aktive kraften til å drepe under folkemordet, samtidig som ungdom også tok saken i egne hender for å stoppe folkemordet.
– Å samles på stadion i denne kampen var et flott bilde på solidaritet og håp.
Artikkelen fortsetter under bildet.
På spørsmål om det var riktig av FIFA-president Gianni Infantino å trekke paralleller mellom folkemordet og hans egen valgkampanje, svarer Rwigamba litt tvetydig.
– Å sammenligne de to hendelsene, blir ikke riktig. Men slik jeg forsto uttalelsen, gjorde han ikke en slik sammenligning, han brukte det bare som eksempel.
Alle rwandaere vi spør og som uttaler seg offentlig tar det samme forbeholdet når vi spør om Gianni Infantinos tale. De mener han ikke gjorde en direkte kobling mellom folkemordet og seg selv.
På den andre siden syns flere vi snakket med, blant andre studenter som ikke vil bli sitert, at å trekke inn folkemordet i en tale på FIFA-kongressen på denne måte var usmakelig.
Mange av dem vi snakket med var også stolte av at FIFA-kongressen ble arrangert i Kigali. De ser på det som en ny epoke i prosessen med å kvitte seg med minnene fra folkemordet.
Tannlegeassisten med forkjærlighet for Danmark
En av dem er tannlegeassistenten Eric Greven Irafasha. Han hjelper tannleger i Danmark med tannlegebistand til Rwanda.
Selv om han aldri har vært i Danmark har han blitt så glad i landet at han har dannet en egen supporterklubb for Danmarks landslag.
Supporterklubben består i dag av 10 medlemmer og de møtes med flagg og lager dansk mat hver gang Danmark spiller landskamp.
– Før folkemordet satt hutuer og tutsier adskilt på skolen og på fotballkamper, sier Itafasha til Idtrettspolitikk.no.
– Men i dag, når alle går på fotballkamp sitter de sammen.
Og han mener at FIFA-kongressen er bra for Rwandas rykte og utvikling.
– Selv folk som ikke liker fotball syns det er bra at FIFA kommer hit. Hoteller, butikker og sjåfører får inntekter på grunn av FIFA-kongressen.
På spørsmål om Infantinos tale, sier Itafasha:
– Jeg aner ingenting om Infantinos strategier i hans valgkamp, men når FIFA-kongressen først er i Rwanda, så kan han ikke unngå å nevne folkemordet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Mens vi sitter og prater om fotball og folkemord får vi vite at det snart skal spilles et lokaloppgjør i 1. divisjon (andre nivå) mellom Vision FC og Etoile de L’Est på Mumena Stadium.
Itafasha er i tillegg til å være en ihuga Danmark-supporter også en ambisiøs fotballdommer i 1. divisjon og han kjenner dommeren som skal dømme i dette lokaloppgjøret.
Han tar en telefon og får vite at kampen begynner om 20 minutter og vi kaster oss i bilen for å nå kampen.
Viktig kamp i Afrikamesterskapet
Det er sterke kontraster mellom glamouren og luksusen vi har vært utsatt for i dagene før og under FIFA-kongressen og standarden på stadion vi går inn i 15 minutter inn i førsteomgang.
Det er varmt, rundt banen er det rød grus, og kunstgressbanen kampen spilles på er i svært dårlig forfatning og får deg til å tenke på alle lovordene og lovnadene om at FIFAs enorme pengekasse kanaliserer ut penger til grasrotfotball og lokalsamfunn i Rwanda og i andre deler av Afrika.
Det er ca. 300 tilskuere på kampen og de fleste sitter i de få skyggeplassene som er å oppdrive.
Vi står midt i solsteika og får se en kamp som bølger til og fra og der bortelaget L’Est tar ledelsen 1-0 på et fantastisk frispark fra ca. 25 meter.
En av dem som jubler behersket bak oss er Eric Nshimiyimana. Han var en av stjernene på Rwandas landslag i 2004 under Afrikamesterskapet i 2004 og er dag både klubbtrener i Kigali og U20-landslagstrener for Rwanda.
Han er på kampen sammen med et knippe tidligere elitespillere fra Rwanda, som nå spiller på et regionalt Old Boys-lag, og er der for å se på et par spillere som han vurderer å ta med på landslaget.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Han forteller oss at åpningskampen Rwanda spilte i Afrikamesterskapet i 2004 var et godt bidrag til forsoningsarbeidet etter folkemordet.
– Vi var heldige som fikk spille åpningskampen, det var en fin anledning til å vise hva Rwanda er gode for, til og med hvordan vi lever, sier Nshimiyimana til Idrettspolitikk.no i solsteika på Mumena Stadium i Kigali.
– Etter folkemordet sto alle alene fordi alle familier hadde mistet noen. Men når du spilte fotball forsvant tribalismen. Det var ett Rwanda for alle rwandaere, det var budskapet når vi spilte fotball, sier han.
Skjønte ikke hva Infantino mente
Når det gjelder Gianni Infantinos tale innrømmer Nshimiyimana at han ble forvirret.
– Jeg skjønte ikke hva han mente. Kanskje var han usikker på om han ville bli valgt og prøvde å forklare at han på samme måte som Rwanda ønsket å utvikle seg. At han ikke hadde noen selvtillit på det tidspunktet? Det var vanskelig å skjønne kommentaren hans.
Mens vi står der og prater kommer det en stor bil inn på stadion og sjåføren viser seg å være generalsekretæren i Rwandas fotballforbund, Henri Brulart Muhire.
Muhire kommer sammen med en belgisk agent som jobber for at unge, rwandiske spillere i Belgia skal få vise seg fram for landslagstrenerne i Rwanda.
Jevnspilt kamp på sliten arena
Det passer godt at Nshimiyimana sitter sammen med sine kamerater og ser på denne kampen.
Muhire var i fjor under etterforskning for korrupsjon og var en kort tid suspendert fra forbundet. Men til FIFA-kongressen representerte han forbundet sitt igjen og til Idrettspolitikk.no var han full av lovord om både FIFA og FIFA-presidenten.
– Først av alt er vi veldig glade og stolte over at et lite land som oss blir valgt ut til å avholde FIFA-kongressen blant 211 fotballforbund, sier han, rett etter at han har gått ut av den store bilen og lagt mobiltelefonen i lomma.
Han står med ryggen til kampen som akkurat er blåst av for pause.
– Vi har et veldig godt forhold til FIFA og FIFA-administrasjonen. Vi er blant forbundene som får penger gjennom FIFA Forward-programmet og i Football for School-prosjektet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Nå vi ser rundt oss er det grunn til å spørre om når pengene fra FIFA vil bli brukt på stadioner som denne. Det vil han ikke prate om, men sier at det kommer.
Når det gjaldt Infantinos tale, sier han:
– Han så at vi var i dårlig forfatning, men at vi ikke tapte.
– Hvis jeg forsto ham korrekt, så sa han at selv om du er i dårlig forfatning så har du alltid litt energi igjen til å kjempe videre.
– Istedenfor å tenke på dem som hater ham, var det bedre å fokusere på dem som elsker ham, det var det som motiverte ham til å kjempe for å vinne.
Vi ser ferdig den spennende og velspilte kampen som ender 0-2, tar en tur bortom den lille supporterklanen med trommer og vuvuzela og ser litt på ungene som spiller fotball i sandaler i gresset rundt banen og på den rød grusen mellom basketballkurvene som står bak det ene målet, og reiser derfra med sterke inntrykk.
Det gnager i tankene i bilen på vei bort fra stadion er hvorfor ikke FIFA-president Gianni Infantino dro på denne kampen for å finne inspirasjon og kanskje finne ut at noen av pengene han skryter av å distribuere rundt ikke når stadioner som dette, til spillerne som spiller i 30-40 graders varme og tilskuerne som kommer hit annenhver uke for å se sitt favorittlag spille.
Er det ikke inspirerende nok? Bryr han seg ikke?
