Det første en diktator ønsker å bli kvitt er en fri presse.
Monolog med angrep på pressen – igjen
På pressekonferansen i dag, etter at han ble gjenvalgt som president for andre gang ved akklamasjon, gikk FIFA-president Gianni Infantino til frontalangrep på det oppmøtte pressekorpset (som var mindre enn vanlig).
Der holdt han en 16-minutters monolog der han hamret løs på pressen og kalte oss slemme.
Talen var ikke like lang som han holdt dagen før åpningskampen i VM i Qatar i november i fjor. Da snakket han i nesten en time og anklaget journalister som kritiserte fotball-VM i Qatar for rasister.
Denne gangen var vi slemme.
I Doha i 2022 sa han at han kjente seg igjen i migrantarbeiderens situasjon fordi han selv ble mobbet som barn.
I Kigali i dag sa han at han ikke ga opp den dårlige starten på sin valgkampanje i 2016, som startet i nettopp Rwanda, etter et besøk på folkemordmuseet i Kigali der han så vitnesbyrd og dokumentasjonen etter massakrene av en million mennesker i løpet av 100 dager i 1994.
Han ønsket ikke å gi opp, fortalte han i talen sin på FIFA-kongressen i dag. Når befolkningen i Rwanda kunne komme seg til hektene, så kunne han også gjøre det, var budskapet hans.
Fryktkultur
At en president for verdens mektigste idrettsforbund og som blir klappet inn til en ny fireåresperiode uten debatt eller motstand kan bruke slike analogier er både usmakelig og virkelighetsfjernt. Hvorfor er det ingen som høylytt reagerer?
Men han slipper unna. Ingen tør å si fra. Ingen tør å gjøre noe.
Fotballpresident Lise Klaveness fortalte til Idrettspolitikk.no tidligere i uken at det eksisterer en ekstrem fryktkultur i FIFA.
Denne fryktkulturen ønsker han også at den lille delen av den kritiske pressen, som er tilstede på denne og andre kongresser, skal bli en del av.
På dagens pressekonferanse ble det oppmøtte pressekorpset avspist med 21 minutter med spørsmål og da det første kritiske spørsmålet kom, om koblingen mellom kvinne-VM i Australia og New Zealand til sommeren og Visit Saudi som sponsor og en hard tilbakemelding på hans folkemordanalogi, var pressekonferansen slutt.
Infantino gir aldri intervjuer til journalister som han tror vil stille ham kritiske spørsmål og før de får sjansen til å stille ham det som kan ligne på kritiske spørsmål i sammenhenger som dette avbryter han samtalen.
Enten er han redd eller så er han altfor selvsikker og gir blaffen. Jeg heller til det siste.
Ønsker ikke å prate med kritikere
Det var fire forbund som ikke klappet da Infantino ble gjenvalgt i dag: Norge, Sverige, Danmark og Tyskland.
Infantino har ikke mye til overs for presidentene i disse forbundene.
Klaveness har fortalt Idrettspolitikk.no at Gianni Infantino ikke har snakket med henne etter talen hennes i Doha i fjor vår, selv om de har vært i samme rom.
Han svarte heller ikke på henvendelsen om å møte den norske fotballpresidenten i forkant av VM i Qatar i november i fjor. Tiden strakk ikke til i skytteltrafikken mellom statsledere fra Midtøsten.
Og det virker som at FIFA-presidenten nærer et ekstra hat til journalister som kommer fra nettopp de landene som har fotballpresidenter fra land som er kritiske til ham.
Dagen før kongressen arrangerte FIFA en egen fotballturnering på Kigali Pele Stadion, ca. 20 minutters biltur utenfor Kigali sentrum.
Turneringen var mellom lag fra de forskjellige regionale forbundene, et eget lag fra Rwanda og et lag fra FIFA.
Lise Klaveness spilte for UEFA, Gianni Infantino spilte på FIFAs lag og Rwandas president, Paul Kagame for Rwanda, for å nevne noen sentrale spillere. Feige lag med andre ord.
Glissen pressetribune
Det var en lukket forestilling og pressen måtte søke om akkreditering på grunn av plassmangel.
Gjett hvilke journalister som ble nektet adgang på grunn av plassmangel? Journalister fra Tyskland, Norge og Danmark! Alle andre som hadde søkt om akkreditering var inne.
Etter 40 minutters krangling og avansert diplomati kom vi inn og der møtte vi en glissen pressetribune med tak og det til tross for at det regnet og tordnet vilt ute på banen.
Det er nesten ikke til å tro. Men det er sant. Dette er Gianni Infantinos rike og han gjør som han vil. Og han straffer journalister som er kritiske eller som kan knyttes til fotballand som er kritiske til ham.
Kommentaren fortsetter under bildet.
I sine tirader mot pressen liker den allmektige FIFA-presidenten å si at kritikken kommer fra Europa. Han presenterer det som Europa mot resten.
Det er en illusjon han har skapt i sitt eget hode.
Noen av de mest misfornøyde journalistene etter dagens pressekonferanse kom fra Afrika.
Mange av dem mener at han som europeer bruker Afrika som gissel i sin egen maktkamp og skyver de afrikanske forbundene foran seg.
Ikke bare europeere som er kritisk
De er provosert over at de ikke får flere lag i det nye klubb-VM, de mener at FIFAs generalsekretær, Fatma Samoura, som er fra Senegal, bare er til pynt og blir brukt som et strategisk kort for å skape sympati og de er fly forbanna over å bli belært i lange monologer på pressekonferanser som det vi var vitne til i dag.
Det er noe svært usympatisk over FIFA-presidentens oppførsel.
Hvis ikke det blir noe av den sveitsiske etterforskningen som foregår i disse dager av Infantino og seks andre, for hemmelige møter i forkant og etterkant av Infantinos valg i 2016, må vi kanskje leve med denne oppførselen i åtte år til!
Kan journalistene gjøre en forskjell?
Ett håp, for dem som ønsker å bli kvitt ham, kan være at Infantinos verste fiender – journalistene – fortsetter å rette søkelyset på hans vidløftige oppførsel og tiltagende suspekte personlige prioriteringer, som ligner mer og mer på diktatorens, og at det fører til at han får en opposisjon om ønsker å fjerne ham.
Men det kan ikke skje på pressekonferanser regissert av Gianni Infantino. Der er han allmektig. Og nyter det.
