Etter en intens periode med Qatar-debatt i norsk fotball, landet det ekstraordinære fotballtinget i juni i fjor på at Norge ikke skulle boikotte VM i Qatar.
Unnfallenheten til tidligere etiske komiteer
Som grunnlagsmateriale for debatten på dette fotballtinget var rapporten til Qatar-utvalget, som ble ledet av Sven Mollekleiv. Mollekleiv har tidligere vært leder for NFFs etiske komité, men sjelden uttalt seg om hva NFF har gjort i Qatar-saken, før han presenterte sin egen rapport for det ekstraordinære fotballtinget.
Etterfølgeren til Sven Mollekleiv, Mina Gerhardsen (som også hadde vært medlem av komiteen i en god stund) uttalte seg om Qatar-boikott lenge før Mollekleiv kom med sin rapport og også før det ordinære fotballtinget ble avhold i 14. mars 2021.
Gerhardsen var mot boikott og kunne opplyse pressen om at Qatar har vært tema i etisk komité en rekke ganger siden tildelingen ble gjort, og at komiteen hadde vært orientert om arbeidet som var gjort fra fotballforbundets side i tilknytning til arrangementet.
Mer kompetanse på menneskerettigheter
Etter det ekstraordinære fotballtinget i juni i fjor ble det gjort endringer i etisk komité. Mina Gerhardsen sluttet som leder, nestlederen Eivind Kopland rykket ett hakk opp, men kanskje viktigst var at det kom to nye medlemmer inn som hadde en helt annen bakgrunn enn det vi tidligere er vant til at personer i denne komiteen har.
Inn kom Martin Paulsen, som tidligere var styreleder i Raftostiftelsen og som støttet boikottlinja i forkant av det ekstraordinære fotballtinget, og Berit Lindeman som er fagsjef i Den norske Helsingforskomité. Begge har med andre solid erfaring med menneskerettighetsarbeid.
Disse endringene av personell i NFFs etiske komité ser ut til å ha hatt betydning for arbeidet til komiteen. Den atten siders rapporten de nå har levert er i hvert fall forfriskende lesning sammenlignet med det vi har sett tidligere.
Det er kraftig kost de leverer i sin første gjennomgang av arbeidet Qatar-arbeidsgruppa har gjort siden i fjor sommer. Qatar-arbeidsgruppa ble opprettet i kjølvannet av det ekstraordinære tinget og skulle kun jobbe med Qatar-spørsmål.
Samtidig må denne rapporten ses på som et oppgjør med både Mollekleiv og Gerhardsens arbeid som ledere av etisk komité.
På det ekstraordinære fotballtinget ble det vedtatt en tiltakspakke på 26 punkter som tok utgangspunkt i Qatar-utvalgets utredning.
I tiltakspakka fikk NFFs etiske komité et eget oppdrag. Det ble formulert slik:
«Etisk komite skal være et uavhengig kontrollorgan som rapporterer på hvorvidt NFF følger opp de 26 punktene det ekstraordinære tinget vedtok i juni -21. Det forventes en foreløpig rapport rundt årsskiftet, samt en sluttrapport til fotballtinget i mars.»
Naivitet og mangel på kompetanse
Den etiske komiteen har holdt tidsfristen og analysen de gjør av NFFs arbeid med Qatar i sin første delrapport må være smertefull lesning for dem som tidligere har latt Qatar-spørsmålet ligge urørt og for mange av dem som har prøvd å rette opp feilene som er gjort i NFF på dette området, inkludert Qatar-arbeidsgruppa.
Den overordna konklusjonen jeg trekker av denne rapporten er at NFF har opptrådt naivt i Qatar-saken og at det mangler kompetanse til å få gjort noe med situasjonen.
De 26 tiltakene er delt i tre kategorier og etisk komité har i hovedsak konsentrert seg om de ti første som dreier seg om «tiltak for varig endring i Qatar og FIFA».
Etisk komité vurderer disse som de viktigste og mest relevante fordi det «knytter seg direkte til situasjonen i Qatar, og NFFs og FIFAs arbeid med denne».
Etisk komité skal etter planen komme med vurderinger av de to andre kategoriene «tiltak for å bekjempe sportsvasking» og «tiltak for å styrke NFFs plattform for arbeid med menneskerettigheter» i neste rapport i forkant av forbundstinget som avholdes i begynnelsen av mars i år.
Kritikk av kildebruk
I den første delrapporten skriver etisk komité at «Selv om NFF ikke kan holdes ansvarlig for at Qatar ble tildelt fotball-VM, er NFF like fullt medlem av FIFA, som sto for tildelingen. I kraft av dette medlemskapet er NFF medansvarlig for mesterskapet, selv om NFF stemte mot denne tildelingen.»
NFF kunne ikke stemme om Qatar skulle få mesterskapet i 2010, da beslutningen ble tatt, fordi NFF ikke var representert i FIFAs eksekutivkomité som på det tidspunktet tok beslutningen.
Det er den eneste innvendingen jeg har til denne rapporten. Resten av de atten sidene er sylskarpt klar og veldig presis.
Den generelle vurderingen til komiteen er at NFF og Qatar-arbeidsgruppa i det store og det hele «opererer reaktivt og i altfor høy grad hendelsesstyrt, og bare på hendelser med betydelig medieoppmerksomhet».
Komiteen berømmer NFF for at de etter mye nøling kanskje har vært det forbundet som har tatt tydeligst del i presset på qatarske myndigheter. Men samtidig gir de NFF kraftig kritikk for at de ikke har jobbet mer aktivt med å bygge allianser mellom likesinnede forbund og presset FIFA hardere.
Men den kraftigste kritikken dreier seg om kildebruk og mistenkeliggjøring av uavhengige rapporter og artikler om menneskerettighetsbrudd i Qatar.
NFFs Qatar-arbeid får kraftig kritikk for å stole på informasjonen de får fra FIFA og fra VMs statlige arrangørkomité («the Supreme Committee for Delivery and Legacy»).
Etisk komité nevner ikke spesielt fagorganisasjonen ILO i denne sammenheng, men både FIFA og VM-arrangøren har skjøvet ILO foran seg i denne saken fordi de har sagt at forholdene ikke er så ille som kritikerne skal ha det til.
Idrettspolitikk.no har tidligere vist at ILO er kjøpt og betalt av myndighetene i Qatar og i prosessen opp mot det ekstraordinære forbundstinget ble vi og andre som påpekte det samme nesten beskyldt for å fare med løgn. Derfor er det sterkt å lese i rapporten at:
«I lys av denne utviklingen er tendensen til at QA (Qatar-arbeidsutvalget, red. anm.) synes å lene seg på de minst kritiske kildene og de mest positive vurderingene av situasjonen i Qatar urovekkende og i sum skuffende.»
Fra reaktiv til proaktiv?
At dette kommer nå er en mager trøst for dem som kjempet mot VM i Qatar og dem som prøvde å få NFF til å åpne øynene for det som faktisk skjer i Qatar.
Komiteen kommer med en klar anbefaling til NFF for å bedre kildegrunnlaget og for å få mer troverdighet i sitt Qatar-arbeid.
«Kildenes integritet og kredibilitet bør også vurderes nøye. Verken offisiell eller uoffisiell informasjon fra FIFA eller fra qatarske myndigheter kan regnes som objektive kilder. Til det er disse kildenes interesse av å fremstille situasjonen i et best mulig lys for sterk og klar.»
Det er et positivt tegn at NFFs etiske komité er såpass harde i klypa som de er i denne rapporten og at de kanskje for første gang opptrer som et uavhengig organ.
Om en snau måned får NFF en ny president og det blir spennende å se om det fører til at NFF blir mer proaktive i denne og andre saker, eller om de fortsetter å være reaktive og kun hoppe på saker som dukker opp i media.
Les hele rapporten til NFFs etiske komité her:
