Spørsmålet er om tiden er moden for disse endringene? Og om de som foreslår tiltakene er til å stole på?
Maktkamp i kulissene
Det er omfattende endringer som disse aktørene kommer med i et 18-siders forslag om i det de har kalt «Project Big Picture» og som først ble omtalt i den engelske avisen The Telegraph denne uken og som Premier League (som er en egen organisatorisk enhet utenfor EFL) i refleks har omtalt som ødeleggende for fotballen i England.
Det har lenge vært ropt på tiltak for å endre den såkalte fotballpyramiden i England fordi de rikeste klubbene raser i fra på alle økonomiske parametere og bidrar til en ulikhet som både utarmer klubber lenger nedover i systemet.
Dette har ført til spekulasjoner om at de rikeste klubbene ønsker å bryte ut og etablere sin egen liga tilpasset de rikeste klubbene i resten av Europa og verden.
Mange observatører av engelsk fotball har i lengre tid kommet med ønsker om en omorganisering og revitalisering av engelsk fotball på grunn av den økende skjevfordelingen og de fleste som har satt seg inn i detaljene i «Project Big Picture» mener at mange av løsningene finner du i dette dokumentet.
Men og det er noen store MEN i det som nå skjer og som gjør at forslaget kanne falle før det er ferdigdebattert og justert slik at det blir spiselige for dem som i refleks har forkastet det.
Hvorfor kommer forslaget nå?
For det første er det mange som er skeptiske til at det er amerikanske eiere som sammen med lederen for EFL står bak dette prosjektet.
Mange er i utgangspunktet skeptiske til motivasjonen til amerikanske eiere i Premier League. Særlig har Glazer-familien som eier Manchester United vært mye kritisert (også av Ole Gunnar Solskjær som i dag er klubbens manager).
John W. Henry som eier Liverpool har gått fri for mye kritikk, men dette forslaget kan også sette han i et nytt lys. Spørsmålet er fortsatt hva som er motivet til disse amerikanerne.
Det mange frykter er at Premier League på sikt skal følge en amerikansk modell der det ikke lenger er mulig å rykke opp og ned og der klubbene er franchise-eid.
Dette har vært et forslag som de rikeste klubbene i Europa har prøvd å innføre i Champions League. Hvorfor ikke Premier League?
Men dette handler ikke bare om hvem som står bak. Det handler også om timing.
Det ligger mye penger i forslaget og mange av pengene skal kanaliseres ned i systemet. Dette passer som hånd-i-hanske for klubber som har mistet alle sine tilskuerinntekter på grunn av korona.
Det kan hende at forslaget hadde blitt godtatt nedover i systemet selv uten korona, men det gjør det ekstra salgbart i tiden vi nå er inne i.
Og så kommer denne «lekkasjen» rett etter at Premier League har lansert en egen Pay Per View-pakke for Premier League der vanlige supportere må betale 200 kroner for å se én enkelt kamp, kamper som ikke går på betalingskanaler de allerede har betalt for.
I tillegg kommer avsløringene like etter at Ed Woodward og Manchester United har møtt mye kritikk for sine spillerkjøp (eller mangel på spillerkjøp). Det kan være greit å få praten over på noe annet i en slik situasjon.
Så hva slags endringer er det som foreslås i «Project Big Picture»?
Store organisatoriske grep og mye penger
De store organisatoriske grepene er å redusere Premier League fra 20 til 18 klubber, droppe Community Shield (kampen mellom ligavinner og serievinner) og Carabao Cup (ligacupen), innføre et nytt playoff-system for opprykk fra Championship og nedrykk fra Premier League og endre stemmevekten blant klubbene i Premier League, slik at noen få klubber får mer å si i store beslutninger enn andre.
I tillegg til organisatoriske endringer kommer det også forslag om fordeling av krisepenger og en ny fordelingsnøkkel som skal komme lavere lag til gode (justering av fotballpyramiden).
Det foreslås blant annet at de lavere klubbene skal få ca. 3 milliarder kroner i direkte støtte for tapte billettinntekter, over en milliard kroner i støtte til Women’s Super League (WSL), Championship, National League og grasrotfotball i England for å dekke opp for tap i koronaperioden.
Det forslås også at bortebilletter maksimum skal koste i overkant av 200 kroner og at bortesupportere er garantert 3000 billetter der det er mulig. Klubbene nedover i systemet skal også få 25% av TV-inntektene i Premier League. Disse og andre justeringer, som kommer supporterne til gode, kan forsvinne i debatten om makt mellom de store klubbene.
Kortsiktig gevinst
Det dreier seg altså om store organisatoriske grep, men også om mye penger.
Mange har vært positive til forslaget, men det er også mange som frykter at de kortsiktige pengene skal gjøre blind, og at man ved å vedta forslaget vil endre maktbalansen på sikt og dermed føre til at de rikeste og mektigste faktisk rykker enda mer i fra på det økonomiske plan.
I den sammenheng er det verdt å merke seg at den britiske regjeringen som de siste ukene har vært i forhandlinger med Premier League om en krisepakke på opp mot 20 milliarder kroner og som har sagt at de ikke vil gi penger før Premier League også fordeler noen av sine inntekter nedover i systemet, er mot prosjektet, selv om pengene drypper nedover i systemet med dette forslaget.
Seks pluss tre
Mange av forslagene som står i «Project Big Picture» har altså de færreste problemer med, men det som gjør at prosjektet kan stoppe opp før man i det hele tatt har startet med forhandlingene er nettopp hvordan man legger opp til beslutninger blant Premier League-klubbene i framtiden.
I forslaget legges det opp til at det meste av beslutninger skal være én klubb, én stemme, der det kreves 2/3 flertall for å gjøre vedtak.
Men dette skal ikke gjelde for valg av styremedlemmer til Premier League, ved salg av medierettigheter, endringer av de finansielle rammebetingelsene eller godkjennelse av nye eiere av Premier League-klubber.
Disse beslutningene skal tas av dem med «spesielle stemmerettigheter».
De med «spesielle stemmerettigheter» er Premier League-klubbene som har vært lengste sammenhengende i Premier League.
I dag gjelder dette de såkalte «Big Six» Arsenal, Chelsea, Liverpool, Manchester City, Manchester United og Tottenham. I tillegg til Everton, Southampton og West Ham.
Disse reglene gjelder altså ikke lagene som har vært lengst i Premier League, men de som har vært der lengst sammenhengende. Det utelukker for eksempel klubber som Aston Villa og Newcastle.
Og det er her slaget kommer til å stå og ikke alle klubbene som i dag er inne i varmen, er nødvendigvis for dette forslaget. Southampton og West Ham skal være mot.
Veldig mange EFL-klubber vet at de aldri vil rykke opp til Premier League og vi sikkert stemme ja til forslaget. For dem er cash King.
Det paradoksale er at dagens ordning med én klubb, én stemme i Premier League kan drepe dette forslaget i fødselen.
Skulle det skje kan prosessen om å starte en egen utbryterliga få ny aktualitet.
Det er dette «Project Big Picture» handler om.