En av målene med innføringen av VAR, var å gjøre fotballen mer rettferdig ved å øke andelen korrekte dommeravgjørelser.
Men tiden det tar for VAR å vurdere tvilstilfeller blir ikke kompensert og det gjør at debatten om rettferdighet blir ennå mer tvilsom.
Målet er mer teknologi i fotballen
At urettferdighet i fotballen var et stort problem forut for VAR er omdiskutert.
For eksempel sier rapporten som la grunnlaget for innføringen av VAR at andelen korrekte dommeravgjørelser før VAR er «ekstremt høyt», hele 93%.
Det er derfor vanskelig å si hvor behovet for å gjøre fotballen enda mer rettferdig egentlig kom fra.
IFAB (the International Football Association Board), som sto bak VAR-rapporten, har innrømmet at deres VAR-prosjekt ble initiert av Det nederlandske fotballforbundet som hadde jobbet med teknologisering av fotballen over lengre tid (blant annet ved å innføre mållinje-teknologi).
Det er med andre ord grunn til å tro (eller i hvert fall ikke umulig) at det var et mer generelt ønske om å modernisere og teknologisere fotballen som var det egentlige motivet bak innføringen av VAR og ikke for å gjøre fotballen mer rettferdig slik vi til stadighet blir fortalt.
Dette er problematisk i seg selv.
VAR har ført til mer urettferdighet?
IFAB trekker ofte frem at VAR har gjort fotballen mer rettferdig. Dette bygger de på at andelen korrekte dommeravgjørelser har økt med i underkant av seks prosentpoeng sammenlignet med dømmingen før VAR.
Det er imidlertid ingen automatikk i at flere riktige dommeravgjørelser nødvendigvis gir en mer rettferdig fotball fordi skillet mellom hva som er en klar og tydelig feil og hva som ikke er det (og som dermed ikke blir fanget opp av VAR), er et subjektivt spørsmål.
Slik VAR har blitt praktisert til nå er jeg langt fra alene om å hevde at identiske situasjoner har blitt behandlet ulikt av VAR-teamet.
Fortsetter dette vil jo VAR snarere risikere å gjøre fotballen mer urettferdig.
I noen situasjoner innrømmer jeg gjerne at VAR kan bidra til mer rettferdig dømming. Det er for eksempel godt dokumentert at dommere gjerne påvirkes til å dømme i favør av hjemmelaget (home‐biased refereeing).
Her har VAR potensial til å rette opp noe av «feilmarginen», men dette er – etter hva jeg vet – ikke undersøkt.
Jeg vil hevde at jaget etter rettferdighet ikke er fotballens viktigste kamp.
Drøying av tid
En av de tingene som truer fotballen mest er drøying av tid (på dette området er jeg blant andre enig med Aftenposten-kommentator Lars Tjærnås, men jeg er usikker på om effektiv spilletid er en god løsning).
Det paradoksale er at VAR antagelig bidrar til drøying av tid.
I fotball-VM i Russland i 2016 var den gjennomsnittlige effektive spilletiden på 55 minutter, noe som var en reduksjon i effektiv spilletid fra VM i 2014.
Utstrakt VAR-bruk bidrar trolig til at det legges til mer tilleggstid enn før VAR, men det legges aldri til nok tid!
Derfor er det også rimelig å anta at VAR bidrar til å redusere den effektive spilletiden ytterligere utover nivået som allerede var før VAR. Stikk i strid med det som bør være målet med VAR!
I det følgende skal jeg gå nærmere inn på noe av forskningen som er gjort på hvordan VAR påvirker spilletid.
Bundesliga og Serie A
Hva forteller vitenskapelige studier oss om VARs mulige innvirkning på spilletid?
Når det gjelder forskning på hvordan VAR påvirker tilleggstid og effektiv spilletid, er det foreløpig gjort lite forskning (i hvert fall ut fra det jeg kjenner til).
I den spanske studien jeg tok for meg da jeg analyserte flaggbruk og pipeblåsingen til dommerne er det sett på hvordan VAR-bruk i Bundesliga og Serie A før og etter VAR ble innført henger sammen med spilletiden (antall minutter som spilles, ikke effektiv spilletid) i henholdsvis første- og andreomgangene av kampene.
Resultatene viser at det er en signifikant økning i spilletiden i førsteomgangene fra sesongen uten VAR til sesongen hvor VAR ble tilgjengelig.
Det er mindre forskjell når det gjelder spilletid i andreomgangene.
Økningen i spilletiden i førsteomgangene medfører at det i sesongen etter at VAR ble innført, er en generell økning i spilletiden i kampene sett over ett sammenlignet med sesongen før VAR ble benyttet.
VAR-effekten på spilletiden gjelder imidlertid bare for Bundesliga og ikke for Serie A, noe som gjør det utfordrende å tolke resultatene.
Det er overraskende at spilletiden ikke økte i andreomgang i Bundesliga og at det ikke var noen som helst sammenheng mellom VAR og spilletid i Serie A.
Resultatene peker uansett i retning av at VAR-bruk generelt sett ikke har stor påvirkning på spilletiden.
For lite tilleggstid
I gjennomsnitt var økningen i spilletiden i Bundesliga etter innføringen av VAR på 15 sekunder for førsteomgang og 20 sekunder etter full tid.
Dette harmonerer godt med fotball-VM i Russland hvor det var noe mer tilleggstid enn i tidligere mesterskap. Men i Russland gikk altså den effektive spilletiden ned!
Tallene er usikre, men det lille vi har av forskning på VAR og spilletid viser at dommerne etter innføringen av VAR ikke legger til nok spilletid etter stopp i spillet og at målet om mer effektiv spilletid på den måten sannsynligvis ikke blir oppfylt.
Det er ikke rettferdig.
