Amnesty krever at regjeringen presser idretten til å ta større ansvar for menneskerettigheter

Idrettspolitikk.no: Amnesty International ber regjeringen stille strengere krav til norsk idrett for å forebygge menneskerettighetsbrudd. Organisasjonen vil blant annet ha årlige risikovurderinger, sterkere ansvarliggjøring av internasjonale idrettsforbund og tiltak mot diskriminering av utøvere.

Del denne artikkelen:

Fristen for å komme med innspill til den kommende stortingsmeldingen om idrett går ut fredag 30. oktober. En av organisasjonene som har sendt inn innspill er Amnesty International. I sitt innspill til Kultur- og likestillingsdepartementet ber de regjeringen jobbe for at menneskerettigheter skal bli en tydeligere del av norsk idrettspolitikk.

Organisasjonen mener dagens rammer ikke i tilstrekkelig grad sikrer at idrettsorganisasjoner tar ansvar for menneskerettighetsbrudd, verken i Norge eller internasjonalt. Hovedbudskapet til Amnesty er at den kommende stortingsmeldingen må stille tydeligere forventninger til idretten og sikre at internasjonale standarder for menneskerettigheter blir fulgt opp i praksis.

De viser til at den forrige stortingsmeldingen om idrett, Meld. St. 26 (2011–2012), bare nevnte menneskerettigheter én gang. Organisasjonen mener den nye meldingen må gjenspeile at menneskerettighetsutfordringer har fått en langt mer sentral plass i diskusjonen om internasjonal idrett.

Viser til alvorlige menneskerettighetsbrudd i internasjonal idrett

Amnesty trekker fram en rekke eksempler på hvordan idretten har vært med på å bidra til menneskerettighetsbrudd, til tross for flere advarsler til idretten over mange år.

De skriver blant annet at:

«Tross Amnesty sine advarsler om risiko for vold fra sikkerhetsstyrkene, og tvangsutkastelser knyttet til fotball-VM for herrer (2014)/sommer-OL (2016) i Brasil, dokumenterte organisasjonen overdreven bruk av vold fra sikkerhetsstyrkene, at advokater og journalister ble hindret i sitt virke og at militarisering av offentlig sikkerhet førte til dødelige politioperasjoner.

I 2027 er Brasil vertskap for VM for kvinner, som kan være en mulighet til å styrke det menneskerettslige vernet i tilknytning til idrettsaktiviteter i landet. Russland var vertskap for vinter-OL i 2014 og fotball-VM for herrer i 2018, mens mesterskapene førte til at folk opplevde mangel på rennende vann, mens kritikere ble arrestert og migrantarbeidere ble grovt utnyttet. Building and Woodworkers International (BWI) rapporterte om 21 dødsfall ved fotballstadionene.

I Qatar ble hundretusener av migrantarbeidere utsatt for strukturell diskriminering, utnyttelse og farlige arbeidsforhold før fotball-VM for herrer (2022). Mange fikk fordypet gjeld, kroniske helseproblemer eller mistet livet. Varslere ble straffet.»

Amnesty skryter av Norges fotballforbund (NFF) og arbeidet som førte til at FIFA bestilte en utredning av sitt menneskerettslige ansvar. Utredningen bekreftet at FIFA både kunne og burde kompensere migrantarbeidere i Qatar, men FIFA avviste dette.

Når det gjelder det gjelder fotball-VM i Saudi-Arabia i 2034 er de ikke nådige: «Saudi-Arabia ble tildelt VM34 etter en prosess med en hårreisende risikovurdering og svak menneskerettsstrategi, mens det også er avdekket vesentlig svakheter knyttet til aktsomhetsprosessene rundt VM2030.»

Vil ha årlige risikovurderinger

Et sentralt krav er at Norges idrettsforbund (NIF), særforbundene og andre som er koblet på norsk idrett skal gjennomføre systematiske, dokumenterte og årlige aktsomhetsvurderinger.

Vurderingene skal blant annet omfatte risikovurderinger, dialog med berørte grupper og tiltak for å redusere risikoen for menneskerettighetsbrudd. Personer som rammes, må også få mulighet til å klage og søke oppreisning eller kompensasjon.

Amnesty ber dessuten om juridisk bindende menneskerettighetskrav ved tildeling og gjennomføring av store internasjonale idrettsarrangementer. Kravene må overvåkes og håndheves effektivt.

Organisasjonen viser til FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, som slår fast at virksomheter skal respektere menneskerettighetene og håndtere negative konsekvenser de er involvert i.

Krever utestengelse av Israel

Samtidig kommer Amnesty med helt konkrete tiltak til spesifikke konflikter i internasjonale idrett. De ber Norges Fotballforbund (NFF) ta til orde for at Det israelske fotballforbundet (IFA) suspenderes fra internasjonal fotball inntil forbundet utestenger israelske klubber som spiller i bosetninger på okkupert palestinsk område, fra sine ligasystemer.

Amnesty ber også norske myndigheter og norsk idrett arbeide koordinert mot obligatorisk kjønnstesting i idretten. De advarer om at slike krav kan føre til diskriminering og ekskludering av transkvinner og intersex-kvinner, og få konsekvenser for retten til privatliv, helse og ikke-diskriminering.

I tillegg vil Amnesty at norsk idrett skal vise solidaritet med utøvere og andre som opplever menneskerettighetsbrudd, og arbeide aktivt for å holde internasjonale idrettsorganisasjoner ansvarlige.

Vil styrke journalisters og varsleres vern

Organisasjonen ber om at norske idrettsforbund arbeider for at journalister og medier får reell tilgang og nødvendig bevegelsesfrihet til å dekke idrett og idrettspolitikk, både i Norge og internasjonalt. De ber også at idretten ta grep for å beskytte varslere.

I innspillet ber Amnesty norske myndigheter om å ha høyere forventninger til at norsk idrett arbeider for at internasjonale organisasjoner, som Den internasjonale olympiske komité (IOC) og internasjonale særforbund, respekterer menneskerettighetene.

Les mer: Amnesty krever at regjeringen presser idretten til å ta større ansvar for menneskerettigheter
Journalist og redaktør, Idrettspolitikk.no
Del denne artikkelen:

Related Articles

FØLG OSS

1,307FansLik

SISTE NYTT