I en karusell på femten bilder på Instagram, med bilde av Love på første og siste side, går Infantino til kraftig angrep på dem som har våget seg frampå med kritikk av ting som har skjedd under fotball-VM i Canada, USA og Mexico.
Selv uten å være konkret og å navngi dem han kritiserer, er det lett å se at det er den delen av pressen som har kommet med et kritisk blikk på årets mesterskap, og de få andre sjelene som offentlig har kritisert FIFA-presidenten, som får unngjelde.
I sin rant på Instagram skriver han blant annet:
«Til dere som sitter bak penn og papir, bak skjermer og sprer hat og falske rykter, vil jeg si at mens dere sitter der, står vi i FIFA i frontlinjen, vi organiserer, arbeider hardt og leverer verdens beste sportsarrangement. Mens dere gjemmer dere, går vi i gatene i Canada, Mexico og USA, snakker med supportere, møter mennesker og sørger for alles sikkerhet. Mens dere splitter, samler vi.»
Dette er et klart stikk til pressen. I 2022 kalte han kritikere for rasister. I 2023 kalte han journalister onde. Og i år er vi hatere. Hva blir det neste? Mordere?
I dette avsnittet kommer han med en av sine mange løgner: Gianni Infantino har aldri gått i gatene i de tre landene og snakket med supportere. Han har tilbragt store deler av mesterskapet i privatfly, på VVIP-losjene på stadion og sammen med representanter fra maktapparatet i USA, influencere, kjendiser som ikke veit hva en fotball er eller FIFA Legends, godt skjermet fra den vanlige mannen i gata.
Og han følger på med:
«Det er også verdt å huske at omdiskuterte dommeravgjørelser eller uvanlige disiplinære avgjørelser, som for eksempel mulige feilaktige røde eller gule kort eller beslutninger om ikke å utestenge spillere i enkelte situasjoner, er en del av hverdagen og bredt akseptert i noen av verdens største ligaer. Det er interessant at de samme landene som benytter slike praksiser, også er blant de mest kritiske.»
Kommentaren fortsetter under bildet.
Nå er ikke norsk fotball med på listen over verdens største ligaer, men dette er også et tydelig stikk til Lise Klaveness, som to ganger under mesterskapet har kritisert Infantino (for tildeling av fredspris til Trump, og telefonen fra Trump til Infantino som gjorde at suspensjonen av den amerikanske spilleren, Balogun ble omgjort).
Naturloven under hvert fotball-VM er at kritikken som kommer i forkant, stilner og de fleste som drar dit, og pressen som dekker begivenheten, kommer tilbake med lovord og skryt.
Det så vi i også etter mesterskapene i Qatar og Russland, og det samme ser vi denne gang. Men det betyr ikke at kritikken var uberettiget.
Det var mye å kritisere USA og de to andre VM-vertene for i forkant av mesterskapet, der hovedtyngden naturlig nok falt på Donald Trump og USA og Infantinos logring med halen for den amerikanske presidenten.
Men med en gang mesterskapet var i gang vendte store deler av pressen det døve øret til, uten at det betyr at forholdene i USA (og de to andre landene) bedret seg under mesterskapet.
Som Idrettspolitikk.no og Josimar har rapportert om UNDER mesterskapet, har antall ICE-arrestasjoner aldri vært så høye som akkurat under VM, uten at de fikk særlig oppmerksomhet. Det skjedde ikke på stadionområdet, slik mange fryktet på forhånd, men i utkanten av statene som arrangerte kamper. Og kanskje var det hele hensikten?! Å slippe kritikk fordi alle så en annen vei. Dette faller i så fall perfekt inn under definisjonen sportsvasking.
Årets mesterskap var spesielt for Norge, fordi det var første gang et norsk herrelandslag deltok i VM siden 1998. Og med en sensasjonell seier over Brasil og en sterk kvartfinale mot England er det lett å miste fotfestet og å fokusere på roing på slottsplassen, folkefest i hele landet og at nordmenn med vikinghjelm tok over Times Square.
Selv FIFA-president Gianni Infantino lot seg begeistre av norske vikinger i vesterled, og her er vi litt ved sakens kjerne: Infantino (mis)bruker disse fine, flotte og bildeskjønne begivenhetene som våpen mot dem han misliker og kaller kritikken for hat. Det er farlig retorikk, og den spes på med løgn. Dette må vi aldri akseptere!
Sammen med Josimar var Idrettspolitikk.no i USA for å dekke mesterskapet på vår måte. Vi er små og har lite ressurser, men vi så det som en samfunnsoppgave å rette et kritiske blikk på dette mesterskapet, slik vi gjorde mot Russland og Qatar, men på en annen måte.
Og hadde flere blitt med oss rundt, hadde flere kunne avsløre løgnene til Infantino.
I sin Instagram-post skriver Infantino at:
«Dere nevnte de få som fikk avslag på visum, men overså de millioner som fikk innreise fra alle verdensdeler. For fotball forener verden, og det ble demonstrert på imponerende vis denne sommeren. Eller da fotball satte Haiti på verdenskartet, et land mange ikke kan eller velger å ikke besøke.»
Jeg har møtt flere etter VM som sier at de møtte mange glade supportere fra land som fikk innreise. Kremt, det hadde vært svært en sensasjon å møte folk som ikke kom inn…
Fire land hadde innreisenekt for alle supportere: Iran, Haiti, Senegal og Elfenbenskysten.
De to siste landene spilte mot Norge og de hadde knapt supportere på tribunen, i hvertfall ikke tilreisende fra de respektive landene.
På kampdagen mot Norge møtte vi senegalesere i «Lille Senegal» i Harlem i New York, som gledet seg stort til kampen, men som samtidig var svært forbanna på Trump, Infantino og FIFA, fordi slektninger som lenge hadde gledet seg til mesterskapet ikke kom inn i landet. Reinspikka rasisme kalte de innreisenekten.
To – 2! – supportere fra den senegalesiske supportergrupperingen fikk innreise, fordi de hadde fått visum for lenge siden. Totalt hadde Senegal fått tildelt 2000 billetter av myndighetene i hjemlandet, men de ble delt ut til dem som allerede bodde i USA. Ellers så du senenagalske farger spredt rundt på stadion av USA-beboere som hadde betalt overpris for billettene.
Da Haiti skulle spille mot Brasil i Philadelphia, tilbrakte vi dagen i en kirke i utkanten av byen, som arrangerte VM-fest for dem som var redde for å dra på kamp i frykt for ICE. Haitiere var hardt rammet før VM og midt under VM opphevet amerikansk høyesterett utvisningsvernet og den midlertidige beskyttelsesstatusen (TPS) for rundt 350 000 haitiere (og tusenvis av syrere) i USA.
Om Iran skriver Infantino på Instagram:
«Iran kom inn i USA uten hendelser eller konflikter. Da det iranske landslaget spilte, ble ropene mot dem erstattet av én felles sang. Supporterne ble landet, de ble laget, og de stilte seg bak Team Melli.»
Dette er en blank løgn. Iran måtte bo i Mexico, selv om kampene gikk i USA, flere fra støtteapparatet fikk ikke komme inn i landet og da Iran ble slått ut av turneringen, sa den relativt nyansatte ICE-sjefen, Markwayne Mullin:
– Jeg er bare glad for at de er ferdige, og at de ikke kommer tilbake.
– Jeg var så lykkelig da vi kunne trekke tilbake visumene deres og si at de kunne forlate amerikansk jord. Jeg tror kanskje jeg sang en sang eller to, eller danset en liten seiersdans.
Mullin var en av Infantinos gjester under USAs åpningskamp i Los Angeles.
Det var mange iranere som støttet laget under mesterskapet, og på grunn av behandlingen de fikk av amerikanske myndigheter, fikk de mange sympatisører.
Men i Los Angeles møtte Idrettspolitikk.no iranere som hatet det iranske laget som pesten (det Infantino kaller Team Melli). De hadde kjempet en hard kamp i Iran, men flyktet til USA, og står nå på barrikadene for regimeendring i Iran og samtidig mener AT det iranske laget i fotball-VM bare var regimets forlengede arm.
Jeg møtte blant annet en kvinne som var skutt i øyet under opprøret i Iran i 2022 og som nå bor i USA, og som kjøpte billetter for 200 dollar til kampen mellom Iran og New Zealand, som smuglet inn opposisjonsflagget («løve og sol-flagget») og heiet intenst på New Zealand.
Kommentaren fortsetter under bildet.
– Etter vårt syn, er ikke dette vårt landslag, men Den islamske republikkens landslag, fortalte hun til Idrettspolitikk.no.
– Mange av oss følte at spillerne og ledelsen ikke hadde stilt seg på det iranske folkets side i noen av de vanskeligste periodene de siste årene. Derfor lå vår støtte hos det iranske folket, ikke hos laget som representerte myndighetene.
Det er disse kvinnene og andre opposisjonelle, som Infantino ønsker å skrive ut av historien, og som han mener bedriver hat.
FIFA-president Gianni Infantino er en fotballdiktator som totalt har mistet fotfestet. Han omgås diktatorer og kopierer deres metoder. Når han kaller kritikk for hat, skal vi høre nøye etter og gå til motangrep.
Faren er at vegg-til-vegg-dekningen av årets mesterskap, også fra norske medier, gjør at ferien som skal tas ut i etterkant , gjør at Infantino forblir uimotsagt og får lov til å fremheve sine hatefulle og diktatoriske påstander uten å bli faktasjekket og imøtegått, slik vi har sett med hans siste Instagram-stunt.
#ANNONSE#
