Fotballdemokratiet er nesten dødt i store deler av verden, der FIFA er et lokomotiv blant antidemokratiske krefter. Ti år med Gianni Infantino har vært en demokratisk katastrofe. Nå er FIFA diktaturenes og diktatorenes beste venn.
I denne situasjonen er det mange som ser til Norge, NFF og Lise Klaveness OG det norske fotballdemokratiet.
Årsaken er at NFF og Lise Klaveness er de eneste på mange år som har inntatt talerstolen på en FIFA-kongress og snakket FIFA og arrangøren av fotball-VM midt imot. Det skjedde i Doha i Qatar et halvt år før VM i 2022. Det var en historisk og oppsiktsvekkende tale.
Og grunnen til at hun måtte stå på talerstolen i Doha var mobilseringen blant norske fotballsupportere og klubber som på det ekstraordinære fotballtinget i 2021 vedtok at den norske fotballpresidenten skulle ta et åpent oppgjør med FIFA og Qatar.
Det skapte problemer for henne og NFF, men det ga samtidig et håp til mange som ønsker at FIFA og internasjonal fotball skal gå i mer demokratisk retning.
Engasjementet for migrantarbeidere i Qatar førte til at FIFA etablerte et utvalg på FIFA-kongressen i Rwanda i 2023, som skulle se på måter å kompensere migrantarbeidere på. Sterkt forsinket kom rapporten og FIFA-president Infantino la den i en skuff. Det ligger både håp og mismot i denne saken.
Håpet ligger i at engasjement faktisk kan føre til endring. Mismotet fordi få tør å ta ordet.
«Vi ønsker først og fremst debatt», sa Kurt Inge Solheim, styreleder i Kringebotn IL, til Idrettspolitikk.no og Josimar om hvorfor klubben har fremmet lovforslag om at NFF skal jobbe for å avvikle «FIFA Peace Prize» og å få kastet ut Israel av internasjonal fotball.
Når det gjelder «fredsprisen» begrunner blant annet Kringlebotn IL forslaget med at FIFAs fredspris «fremstår forhastet og useriøst, og er på kanten til en moderne form for korrupsjon der FIFA gir seg selv muligheten til å stryke kontroversielle verdensledere medhårs i håp om goodwill. Norsk fotball, som medlem av FIFA, kan ikke la dette stå uimotsagt og må jobbe for at organisasjonen gjenvinner fokus på fotballen og forbedrer sin egen etikk.»
Når det gjelder utestengelsen av Israel poengterer klubben at seks medlemsklubber i det israelske forbundet er lokalisert på Vestbredden, på territoriet til det palestinske fotballforbundet. Det er et soleklart brudd på FIFAs eget regelverk. Det irske fotballforbundet (FAI) vedtok i november å be UEFA-styret om å utestenge Israel. Kringlebotn ønsker at NFF støtter forslaget, eller er forslagsstiller sammen med FAI.
Håpet og forventningen til NFF og Fotballtinget ligger, ikke bare hos Kringlebotn IL i Norge, men også hos andre i forskjellige deler av verden.
Spørsmålet mange stiller seg er om det norske fotballdemokratiet vedtar resolusjoner som krever at Lise Klaveness entrer talerstolen på FIFA-kongressen i Vancouver 30. april og snakker makta midt imot rett før et mesterskap, slik hun gjorde i 2022.
Det er mange som håper på det.
I dokumentaren Kampen om sannheten om den norske Qatar-debatten (laget av Fotball.TV og Idrettspolitikk.no), sa Minky Worden, direktør for globale initiativer i Human Rights Watch at alle de andre 210 nasjonale forbundene burde klone henne for det hun gjorde i Qatar.
Nicholas McGeehan i FairSquare har uttalt til Idrettspolitikk.no og Josimar at «Klaveness uten tvil er den viktigste fotballadministratoren i verdensfotballen, i den forstand at hun har vist vilje til å gi stemme til de demokratiske kravene fra NFFs medlemmer, og gjøre det på en måte som avdekker de råtne styringsstrukturene hun og NFF må operere innenfor».
Frank Conde Tangberg i Amnesty mener talen i Doha var historisk og har uttalt til Idrettspolitikk.no og Josimar at «det er modig å stå opp når ingen andre tør eller vil. Det koster å stå opp for menneskerettighetene. Samtidig er det viktig at man ikke har en selektiv, men en prinsipiell tilnærming til menneskerettighetene. Menneskerettighetene er universelle.»
Etter den katastrofale fredsprisen som Gianni Infantino delte ut til Donald Trump i forbindelse med VM-trekninga i Washington i desember i fjor var det også flere fotballedere som ristet på hodet og sa til Idrettspolitikk.no at noe måtte gjøres. Men de turte ikke å si det offentlig.
Og når jeg snakker med kolleger i utlandet sier de det samme: talen i Doha var historisk og de håper at den tøffe linjen fra norsk side føres videre.
Det råder en fryktkultur i FIFA, en fryktkultur som de norske klubbene kan heve seg over hvis de tør og vil. Men det kan ha en pris. Kritikk av Trump og fredsprisen kan få Trump til å reagere.
Amerikanske myndigheter hindrer allerede supportere fra flere land som er kvalifisert til VM å reise til VM, blant annet fra Senegal som Norge skal spille mot. Og Iran. Og andre. En åpen protest kan føre til motreaksjoner fra den uberegnelige fredsprisvinneren.
I sin åpningstale til Fotballtinget 2026 sa Klaveness sa at «jeg satt i Washington, i et rom fullt av fotballpresidenter, og kjente på den smertefulle følelsen av å være gissel i noe som åpenbart er feil. Følelsen av at keiseren ikke bare går uten klær – men at han leder oss i en farlig retning, og at jeg samtidig ikke får stoppet det. Ikke der og da i hvert fall»
Hvem skal fortelle at keiserne i FIFA går uten klær? Hvem er det som skal frigi demokratiet som nå er gissel i FIFA? Hvem er det som skal sørge for at FIFA ikke lenger går i en farlig retning? Fotballtinget har i hvert fall muligheten til å sette dette på dagsorden, slik det har gjort før.
#LES MER#
