Husker du Loland-rapporten? Det var en egen rapport og et eget vedlegg til Qatar-utvalgets egen rapport, som ble lagt fram av Sven Mollekleiv, og som utvalget la stor vekt på da de anbefalte NFF og det ekstraordinære fotballtinget i 2021 å IKKE boikotte fotball-VM i Qatar.
Noen av konklusjonene i rapporten var at tidligere boikotter hadde hatt svært ulik effekt, at det krevde et samlet internasjonalt press for at det skulle ha effekt og at det passet bedre på demokratiske regimer enn på autoritære regimer fordi du trenger en kritisk opinion eller samarbeidspartnere i det landet som skal boikottes for at det skal he en positiv effekt.
Boikott har som mål å skape endring, og i tillegg til støttespillere, mens boikotten foregår, trenger du noen å samarbeide med etter at boikotten er over. Det lysende eksemplet på en vellykket boikott, ifølge Loland-rapporten, er den som ble iverksatt mot apartheidstaten Sør-Afrika.
Den påvirket den delen av befolkningen som hadde stemmerett og som ønsket å delta i internasjonal idrett, og den ga håp til den svarte befolkningen som kjempet for sine demokratiske rettigheter.
Skal man følge suksessformelen til Loland-rapporten passer Israel til denne beskrivelsen. Israel begår forferdelige gjerninger på Gaza og (på Vestbredden), men det er samtidig en stor opposisjon i landet som ønsker slutt på dette og det er dem man henvender seg til når man boikotter.
NFF stemte nei til boikott av fotball-VM i Qatar med argumenter om at dialog var bedre enn boikott.
Det paradoksale nå er at Qatar kanskje er et av landene som nå presser på for å sanksjonere Israel, blant annet på fotballbanen.
Qatar har vært hovedkvarter for Hamas (og Taliban) i flere år (og det var kanskje i Doha at Hamas planla terrorangrepet på Israel i oktober 2023?) og har vært sentral i det som er blitt kalt for våpenhvile- eller fredsforhandlinger mellom Hamas og Israel.
Men da Israel bombet forhandlingsdelegasjonen til Hamas i Doha for kort tid siden, kan begeret ha rent over. Ifølge flere medier ønsker Qatar nå at Israel straffes, blant annet på idrettsbanen.
Kanskje de har lest Loland-rapporten? Det var ingen vits i å boikotte dem fordi de er autoritære, men det funker på Israel fordi de er demokratiske?
NFF og fotballpresident Lise Klaveness har havnet i en meget delikat situasjon i dette spørsmålet. Overfor FIFA har hun vært tydelig i dette spørsmålet, i hvert fall mer tydelig enn de fleste av sine kolleger.
Men FIFA har i over ti år trenert en beslutning om Israel og det sitter langt inne for Gianni Infantino å kreve utestengelse av Israel akkurat nå. Det kan blant annet sette det gode forholdet han har til Donald Trump på prøve.
Når det gjelder sanksjoner mot Israel dreier det seg om to forhold. Det ene dreier seg om å straffe landet for ugjerningene de gjør på Gaza, som folkerettseksperter har kalt folkemord.
Det andre dreier seg om at Det israelske fotballforbundet (IFA) tillater klubber fra okkuperte områder på Vestbredden å spille i det israelske ligasystemet. Det siste er et brudd på FIFAs vedtekter og kan straffes og sanksjoneres av FIFA.
Når det gjelder UEFA har de også dratt beina etter seg i både Russland- og Israel-spørsmålet. De ønsker ikke å ta en beslutning om selve krigen.
Det de trenger altså et «teknisk grunnlag» for å bli presset til en beslutning, slik de gjorde i Russland-saken, for eksempel boikott fra Tsjekkia/Sverige/Polen og andre, eller trussel mot gjennomføringen av kampene.
UEFA har aldri utestengt russiske lag på grunn av krigen i Ukraina. Så hvis ingen nekter å spille mot Israel, kommer det mest sannsynlig ikke noen slik avstemning eller beslutning fra UEFA i denne saken.
Og det er her spørsmålet om boikott blir relevant. For hvis noen land nekter å spille mot Israel, slik det skjedde med Russland, blir UEFA presset til å ta en beslutning og den må også FIFA følge opp.
Og midt oppi dette står NFF som spiller kvalifiseringskamper mot Israel for å komme seg til fotball-VM i 2026 og Lise Klaveness som sitter i UEFA-styret sammen med den israelske fotballpresidenten, Moshe Zuares. Både Klaveness og Suarez ble valgt inn på UEFA-kongressen i 2025.
Og mellom dem – eller kanskje over – i UEFA-styret sitter Nasser Al-Khelaifi fra Qatar.
Sistnevnte var en av arkitektene bak fotball-VM i Qatar og eier blant annet PSG, som vant Champions League i 2025 og var tapende finalist i klubb-VM i USA i 2025.
Han regnes som den mektigste personen i europeisk fotball akkurat nå og har sterk innflytelse på UEFA-president Aleksander Ceferin. Hvis Al-Khelaifi ønsker å presse fram en avgjørelse om Israel har vi kommet ett skritt nærmere en avgjørelse, i hvert fall en uttalelse.
Flere land i UEFA ønsker å straffe Israel, men mange er redd for konsekvensene, og slik det ser ut nå er det nesten større sannsynlighet for at UEFA (og FIFA) lemper på kravene til Russland enn å straffe Israel.
For gjør gir de innrømmelser til Russland, slipper de unna med en beslutning om Israel.
Hvis Israel blir utestengt fra internasjonal fotball, for eksempel kastet ut av VM-kvalifiseringen, slipper NFF å boikotte og legge press på UEFA på den måten og får en lettere vei til mesterskapet i USA, Mexico og Canada.
Klaveness har sagt at hun ikke ønsker å boikotte Israel, hun mener det er feil, men samtidig støtter hun forslaget til Det palestinske fotballforbundet (PFA) om å sanksjonere det israelske fotballforbundet.
Men hva om det er boikott og protester fra enkeltnasjoner som får UEFA til å sanksjonere Israel slik tilfellet var med Russland?
#LES MER#
