Vi bør følge rådet til Nobels Fredspris vinner Malala Yousafzai som sier at FIFA må bestemme seg om de ville stå på Talibans side, eller på siden til det afghanske kvinnelandslaget.
I det Taliban på nytt kom til makten måtte kvinnelige afghanske idrettsutøvere, inkludert fotballspillerne, ut av Afghanistan. De var nødt til å brenne alle spor etter idrettskarrieren sin og gå i dekning.
Livene deres var i fare, men heldigvis klarte hundrevis av spillere og familiene deres å flykte til Melbourne i Australia, til Portugal og til England.
Mange av Afghanistans beste kvinnelige fotballspillere lever i dag i eksil, og har siden 2021 kjempet for retten til å representere Afghanistan i internasjonale konkurranser.
LES OGSÅ: IOC gir penger til Taliban-styrt olympisk komité: – Jeg er skuffet og sønderknust
LES OGSÅ: «Nadia Nadim en del av Qatars kyniske bruk av fotball-VM»
Ny rapport krever handling fra FIFA
I en ny rapport tar The Sports & Rights Alliance, som Amnesty International og flere andre organisasjoner er del av, til orde for at FIFA formelt anerkjenner det afghanske kvinnelandslaget som befinner seg i eksil. FIFA må også støtte dem økonomisk gitt at det afghanske fotballforbundet nekter å gjøre det.
Nesten 200,000 har fra før signert på en underskriftskampanje med dette kravet, og spillerne jobber selv hardt for å bli anerkjent. Dersom FIFA svikter disse kvinnene, muliggjør de diskriminering og ekskludering, stikk i strid med egne vedtatte forpliktelser til å respektere menneskerettighetene og unngå diskriminering.
Det afghanske fotballandslaget ble etablert i 2007, etter at det første Taliban-regimet hadde falt, av spillere som Khalida Popal, som har fortalt historien sin i boka «My Beautiful Sisters».
Popal, som i dag bor i Danmark, sa at historien om Afghanistans kvinnelandslag i fotball alltid var en bevegelse for likestilling for kvinner.
De ble et symbol på kvinnefrigjøringen etter Talibans fall. Og selv før Taliban gjenerobret makten, krevde det enormt mot fra kvinnelige utøvere å spille fotball i det konservative samfunnet.
Det var forbundet med stor risiko og flere spiller opplevde også hets og alvorlige overgrep. Likevel har situasjonen blitt verre og i dag kontrolleres det afghanske fotballforbundet av Taliban som nekter å anerkjenne noe kvinnelandslag.
Den internasjonale olympiske komité (IOC) utelukket Taliban fra OL og anerkjente den afghanske olympiske komité som landets representant. Det førte til at en likestilt delegasjon ble sendt til Paris i 2024, bestående av tre kvinner og tre menn. Det viser at det går an å ta grep, men manglende anerkjennelse av kvinnelandslag i eksil finnes i flere idretter.
Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har en internasjonal strategi ved navn «Verdier verdt å kjempe for» som forklarer at norsk idrett skal kjempe for at menneskerettighetene ivaretas i internasjonal idrett. Det er derfor naturlig at NIF og Norges fotballforbund (NFF) går foran og kjemper for afghanske kvinners rett til å delta i internasjonal idrett.
Kommentaren fortsetter under bildet.
Forbrytelse mot menneskeheten
Spillerne på det afghanske kvinnelandslaget som befinner seg i Melbourne har spilt sammen for Melbourne Victory FC. Det jobbes beinhardt for å finne sponsormidler som kan dekke ukelange treningsleirer for å samle de beste afghanske spillerne fra rundt omkring i verden.
En anerkjennelse fra FIFA vil ikke bare gi rett til å delta i konkurranser, men vil også gi krav på midler til å dekke nødvendige utgifter knyttet til å organisere et landslag.
I Afghanistan derimot, har kvinners rettigheter nærmest blitt utradert. Kvinner og jenter forbys fra å delta i nær sagt alle offentlig aktiviteter, inkludert utdanning, arbeid og idrett. Taliban ønsker å viske ut kvinner fra det offentlige rom.
Barne- og tvangsekteskap øker i omfang. Drap av jenter og kvinner skjer med stor grad av straffefrihet, og institusjonell støtte til kvinner som opplever vold bygges ned.
Restriksjonene på jenter og kvinners rettigheter, kombinert med bruken av vilkårlige arrestasjoner, tvungne forsvinninger og bruken av tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff kan utgjøre forbrytelser mot menneskeheten.
I en dyster verden trengs rollemodeller og håp. Ved å anerkjenne det afghanske kvinnelandslaget, og gi dem muligheten til å delta på den internasjonale scenen, kan disse spillerne gi håp til afghanske kvinner og jenter. Håp om en fremtid med større trygghet og flere muligheter. Dette må vel selv FIFA kunne stille seg bak?
