Forventningene til hans muligheter som internasjonal utøver av klasse, har vært der en tid. At gjennombruddet skulle komme så raskt, voldsomt og tidsaktuelt, var ikke i tankene hos noen – før hans prestasjoner under innledningen av annen dags øvelser tvang oss til å innse realitetene: han både kunne og ville vinne!
At dette er en stor idrettsprestasjon, bør være klart for de fleste som har prøvd å få noe mer ut av kroppen enn et alminnelig hverdagsliv.
Markus er et bevis på hva godt (men ikke uvanlig) arvegrunnlag, aktiv barndom og gradvis planmessig trening kan resultere i.
Ambisjonen må hele tiden være der, men ikke hemme den gradvise vekst i erfaring og ferdighet som kreves for ytelser på toppnivå.
Markus har imidlertid ett fortrinn fremfor mange unge som ønsker en framtid på høyt nivå i konkurranseidrett: han har en uvanlig dyktig og dedikert familie tett rundt seg.
Mor Mette, far (og trener!) Espen og søstrene Kajsa og Martine lever – tett og utvungent – et særdeles nært og støttende liv sammen med Markus.
Det er «en type apparat» de færreste har tilgang til, eller som et overordnet organ (forbund e.l.) ikke er i stand til å etablere rundt en ung utøver.
Det finnes i dagens norske (topp-)friidrett eksempler på flere enheter av samme kategori. Det er verdt å merke seg at flere norske OL-håp (i friidrett) har familien som hovedbase.
Markus Rooth er en flott topputøver i en klassisk øvelse litt utenfor allfarvei.
Hans tiltalende fremtreden fremhever hans mulighet som forbilde langt utenfor friidrettens ungdomsarena.
Omtanken for vennen og konkurrenten Sander Skotheim i seierens stund, rørte mange av oss.
Det var et bidrag til ettertanke for mange unødig selvsentrerte utøver på og utenfor banen.
Hans B. Skaset
