Vi møtte Sobuj i Industrial Area i utkanten av Jeddah i Saudi-Arabia i desember og han viste oss rundt i leilighetskomplekset der han bor.
Da vi skrev reportasjen om ham og levestandarden han og kollegaene i bygningsfirmaet han jobber for lever under måtte vi anonymisere ham og kollegaene hans fordi vi ikke ville sette dem i fare.
Advarsler
Før vi dro hadde akademikere, forskere, saudiere som lever i eksil og nordmenn som hadde bodd i Saudi-Arabia advart oss mot å snakke politikk med dem vi kom i tale med i Saudi-Arabia og heller ikke vise bilder av dem eller sitere dem vi snakket med. De kunne havne i trøbbel.
Kritikk av kronprins Mohammed bin Salman kan føre til mange år i fengsel.
De samme rådene fikk vi før fotball-VM i Qatar. Bilder og negativ omtale av migrantarbeidernes firmaer munne føre til hjemsendelse eller konfiskering av lønn. Det kommer jeg tilbake til.
For vestlige journalister finnes det ofte en løsning om vi havner i trøbbel. Det gjør det ikke alltid for kildene våre.
Ett år etter og elleve år før
Vi var i Jeddah som en del av en turné i Qatar og Saudi-Arabia. Vi ønsket å se på forholdene i Qatar ett år etter fotball-VM og i Saudi-Arabia elleve år før de skal arrangere det samme mesterskapet.
Dette er to land som ikke setter ytringsfrihet og pressefrihet særlig høyt, for å si det mildt, og dette er også noe du merker på kroppen som journalist. Men mest av alt merker kildene våre det. De blir straffet for å snakke med journalister.
Det fikk vi ferske eksempler på i desember i fjor. Det skremmende er at journalister knebles ved at kilder holdes som gisler med FIFAs velsignelse. Bokstavelig talt.
Vi startet vår reise i Doha i Qatar.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Etter å ha blitt forfulgt av en hvit bil utenfor Lusail stadion og presset til å forlate området møtte vi nok en gang migrantarbeidere i ørkenen langt utenfor hovedstaden. De kunne fortelle oss at passene fortsatt blir beslaglagt av arbeidsgiveren, at arbeidsledigheten har gått opp og lønna ned.
Mange av migrantarbeiderne blir igjen i Qatar fordi de ikke har fått utbetalt lønna si eller bonusen sin og fordi alt blir tapt hvis de drar hjem. De er fanger under åpen soning. Mange kvinner, som tidligere kanskje jobbet som hushjelper har nå begynt som sexarbeidere.
Lovnadene og rapportene om at migrantarbeiderne får det bedre PÅ GRUNN AV fotball-VM holder ikke. Den store forskjellen nå er at ingen bryr seg lenger.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Fengsel og represalier for å snakke med journalister
Før vi dro til Qatar tok vi kontakt med Abdullah Ibhais’ familie og lurte på om det var mulig å besøke ham i fengsel. Det fikk vi ikke. Kontakten med journalister hadde påført ham nok lidelser, fikk vi vite.
Abdullah Ibhais jobbet i VM-komiteen som mediesjef og ble straffet for at han ønsket å si ifra om at migrantarbeiderne ikke fikk lønna de hadde rett på.
Det hele startet i august 2019 da tusenvis av migrantarbeidere streiket i Shahiniiyah-området i Doha. VM-komitéen ble bekymret for at noen av disse jobbet på noen av VM-anleggene.
Streiken ble diskutert i en intern WhatsApp-gruppe i VM-komitéen og der rådet Ibhais, etter at han hadde vært og snakket med de streikende arbeiderne, VM-komiteen om å ordne opp i arbeidssituasjonen til migrantarbeiderne før de gikk ut offentlig og kommenterte situasjonen.
Etter det ble han arrestert og siktet for korrupsjon.
Artikkelen fortsetter under bildet.
I april 2021 ble han dømt til fem års fengsel for bestikkelser. Dommen er senere redusert til tre år.
I dokumentaren Kampen om sannheten, som kom ut i november 2022, sier Nick McGeehan i menneskerettighetsorganisasjonen FairSquare at det i dokumentene som påtalemyndigheten la fram i rettssaken antydes at Ibhais har vært spion eller en slags trojansk hest for myndighetene i Saudi-Arabia eller De forente arabiske emirater, men uten at det fremlegges noen som helst bevis på dette.
Ett år før VM var Ibhais ute av fengsel og ventet på ankesaken sin. Da hadde han hadde en avtale om å møte et team med journalister fra NRK, men ble arrestert før de kom så langt.
Senere ble også NRK-teamet arrestert. Det er grunn til å tro at det er en sammenheng mellom de to arrestasjonene.
Abdullah Ibhais sitter fortsatt i fengsel og da vi spurte familien i desember i fjor om det var mulig å møte ham for å sjekke hvordan han har det, var svaret altså nei.
I tillegg til arrestasjonen i forkant av det planlagte møtet med journalistene i NRK, fikk vi vite at han hadde fått strengere soningsforhold etter et møte med Josimar-journalist Håvard Melnæs noen måneder i etterkant.
Ibhais’ familie ønsket ikke at journalister, eller rettere sagt møte med journalister, skulle påføre ham mer pine.
Hans bror kunne også fortelle at han hadde fått strengere soningsforhold i forkant av ettårsmarkeringen av fotball-VM, til tross for at han hadde fått en tanninfeksjon og påvist mulige leverskader.
Myndighetene i Qatar ønsket minst mulig oppmerksomhet Abdullah Ibhais. Da er det også viktig å holde journalister unna.
Låst inne etter møte med journalist
Vi fikk heller ikke møte de to migrantarbeiderne Saikou og Jatta fra Gambia på denne turen. De jobbet begge som sikkerhetsvakter under fotball-VM.
De to guttene flyttet rett på et lukket internat etter å ha jobbet som sikkerhetsvakter for Stark Security under fotball-VM. De jobbet på Stadium 974, mediesenteret og ett av billettkontorene. Saikou fikk til og med sjansen til å se Eden Hazard på avstand.
Etter finalen ble de avskjediget og deretter husløse. Og da vi var i Doha satt de fortsatt på internatet og ventet på lønna si.
De har kjempet en nesten umulig kamp, blant annet fordi Fatima, som driver internatet, er medlem av Al-Kuwari-familien, som har tre styremedlemmer i Esisthmar, holdingselskapet som eier Stark Security, selskapet de jobbet for under VM.
Hun har ingen interesse av å betale pengene Stark Security skylder dem eller at deres sak blir omtalt av journalister som er på besøk i Doha.
Samtidig bestrider myndighetene i Qatar at Stark Security eksisterer.
Før vi dro til Doha hadde vi avtale om å møte dem på en kafé i Industrial Area, ca. 20 minutters kjøretur fra Abu Hamour, stedet der de to gambiske migrantarbeiderne bor på det lukkete internat.
Men de fikk ikke gå og møte oss av oppsynspersonene på internatet. Årsaken var at de hadde møtt den norske fotballpresidenten Lise Klaveness et par uker før vi kom dit, et møte som var tilrettelagt av en journalist i Josimar.
Tidligere har de kunnet smette ut en gang iblant, blant annet for å møte tidligere arbeidskolleger eller gjøre småærend. Eller når de skal møte opp i rettssalen for å fremme sin sak overfor myndighetene i Qatar.
Men nå er de helt altså innelåst.
– Han (en av vaktene på internatet, red.anm) sa at vi ble underlagt nye regler etter at vi gikk ut for å møte Maurice (Marius, red.anm.) og at vi ikke lenger får gå ut annet enn når vi skal møte i rettssalen, skriver Saikou i en tekstmelding.
Det ender med at vi må snakke med dem via WhatsApp. Vi sitter på hotellrommet vårt i finansdistriktet i Doha. De to gambiske guttene sitter i køyesenga si på internatet fordi det er et av de få stedene overvåkningskameraene ikke kan se dem.
– De kaller det et internat, men vi bor i et fengsel, sier Saikou til oss som sitter foran PC-skjermen på hotellet vårt.
Ifølge Saikou og Jatta ønsket de å møte Lise Klaveness fordi hun som en av få fotballpresidenter har engasjert seg i migrantarbeidernes situasjon og fordi de mente at hun som utdannet jurist burde ha god kunnskap om lovverket for migrantarbeidere.
Under møtet lovet Klaveness å følge opp deres situasjon.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Invitert inn på firemannsrom
I Industrial Area like utenfor Jeddah møter vi på mange migrantarbeidere. Vanlige arbeidere bor i én del av byen og deres overordnede i den andre delen.
Mange av dem har bodd her i 10-15 år. Vi går fritt rundt, men vi føler oss ikke frie. Vi er redd for å skape trøbbel for dem vi møter, samtidig som vi ønsker å rapportere hjem om det vi ser og hører.
Det er ikke ofte at vestlige journalister går rundt i et område som dette med kamera og båndopptaker.
Vi er spent på å se hvordan arbeiderne har det, kanskje de som skal være med å bygge anleggene som skal brukes i fotball-VM i 2034, sammenlignet med dem som bygget anleggene til VM i Qatar i 2022.
Vi er i et område som har losjert migrantarbeidere i flere tiår og selv om det er møkkete, mye søppel og stekende hett her, finner vi også butikker, kafeer og en frisør.
– Arbeiderne her kommer stort sett fra Pakistan, Nepal, Bangladesh, India, og Sri Lanka, sier Shappi.
Shappi (40) er logistikksjef i bygningsfirmaet han jobber, men i dag er det fridag og han har tatt turen nedom leilighetskomplekset der noen av arbeiderne han er leder for bor.
– Det er arbeidere fra fattige og svake stater som kommer hit for å jobbe, sier han.
I Saudi-Arabia bor det ca. 40 millioner mennesker og ca. en tredjedel av disse er migrantarbeidere.
Shappi forteller oss at de ikke har tid til å spille cricket eller fotball eller drive med andre fritidsaktiviteter utenom jobben.
Mens vi står der og prater med Shappi og de andre som flokker seg rundt oss, blir vi tilbudt te og flere av arbeiderne ber om å ta selfie med oss.
Shappi ønsker ikke å ta oss med inn i huset for å vise oss hvordan det ser ut der arbeiderne i firmaet hans bor, og hva slags standard de har der.
Det er da vi møter Sobuj fra Bangladesh. Han tar oss med inn. Han går raskt gjennom gangene i førsteetasje og viser oss vei inn til rommet der han bor.
Med en gang han kommer inn døren tar han raskt av seg det fargerike sjalet han har rundt beina og bytter til en nyvasket olabukse og presenterer oss for en av romkameratene sine, som også er fra Bangladesh.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Det er tre køyesenger i rommet, men det virker ikke som det bor mer enn fire på rommet. Vi får høre at arbeidere i denne leiren har bodd her i opptil 10-20 år.
Det er kummerlige forhold vi får se, både når det gjelder sanitære forhold, kjøkkenfasiliteter og rommet der de sover.
Det minner oss om det vi så i migrantleiren i Qatar, men en av forskjellene er at det bor færre på hvert rom og at fritidstilbudet er litt bedre enn i leirene vi har vært i Qatar. I hvert fall her.
FIFA og myndighetene i Qatar har fått mye kritikk for at de ikke har gjort nok for å bedre migrantarbeidernes forhold, blant annet at de ikke har presset hardere på for å fjerne Kafala-systemet (vergesystem) som gir arbeidsgiverne all makt over sine ansatte.
– Verre enn Qatar
Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch forteller oss forholdene i Saudi-Arabia er verre enn i Qatar når det gjelder arbeidernes rettigheter.
– Selv om Saudi-Arabia har innført flere arbeidsreformer, er reformene svært begrenset og har på ingen måter fjernet Kafala-systemet, sier Saudi-Arabia-ekspert i Human Rights Watch, Joey Shea.
Human Rights Watch har forresten ikke lov å være i Saudi-Arabia.
Shea sier at det foregår lønnstyveri, at pass blir beslaglagt av arbeidsgivere og at mange arbeidsrelaterte dødsfall ikke blir undersøkt godt nok.
Mange av arbeiderne har også gjeld etter å ha betalt arbeidsformidlere store summer for å komme hit, slik det også er i Qatar.
Shea forteller også at ikke alle overholder reglene om å gi arbeiderne fri tre timer midt på dagen i periodene juni og september, slik Shappi fortalte oss.
– Det er rikelig med bevis på at denne ordningen ikke overholdes, sier Shea.
– I Saudi-Arabia opererer de heller ikke med minstelønner, sier hun.
Vi har kommet til Saudi-Arabia i anledning klubb-VM og vi har fått god hjelp av FIFA til å få visum og adgang til å ta med fotoapparat og kamera inn i landet.
FIFA skal få skryt når de fortjener det.
«Why are you so mean?!»
Men det er stort sett den eneste hjelpen vi har fått. FIFA med Gianni Infantino i spissen er stort sett ganske fiendtlig innstilt til journalister særlig dem som våger å rette et kritisk blikk på det som skjer i og rundt FIFA.
Et godt eksempel på det fikk vi i forkant av FIFA-kongressen i Kigali i Rwanda i 2023.
Da ble alle journalistene fra Norden og Tyskland stengt ute fra en show-turnering i regi av Infantino og Rwandas president Paul Kagame under påskudd av at det var fullt på pressetribunen.
Bilder fra kolleger på innsiden viste at tribunen var glissen. Dette var åpenbart en straff mot journalister fra land som hadde vært mest kritisk til FIFA og fotball-VM i Qatar.
Og det er verdt å ta med seg at FIFA-president Gianni Infantino på pressekonferansen etter kongressen i Rwanda, stilte det retoriske spørsmålet til det oppmøtte pressekorpset: «Why are you so mean?!»
Artikkelen fortsetter under bildet.
Det samme behandlingen opplever vi på vår tur til Qatar og Saudi-Arabia.
Knapt svar
Selv om vi står ved siden av FIFAs medierådgivere i presserommet på kong Abdullah stadion i Jeddah og FIFA-president Gianni Infantino befinner seg på den andre siden av stadion får vi beskjed om å sende FIFA spørsmål på epost. Slik er det alltid. Og svarene vi får er stort sett de samme.
Her er spørsmålene vi sendte FIFA fra presserommet i kong Abdullah stadion:
«Når det VM i 2022 og det nåværende klubb-VM i Jeddah, har vi følgende spørsmål. Frist søndag kl. 22.00. Publikasjoner: Idrettspolitikk.no, Josimar, Ekstra Bladet og Forbes
- Hva er arven til VM i 2022 når det gjelder menneskerettigheter og arbeidsrettigheter, ifølge FIFA?
- Når vil underutvalget for menneskerettigheter og sosialt ansvar levere sin rapport om arven etter Qatar-VM?
- Hvordan stemmer FIFAs tildeling av klubb-VM 2023 og fotball-VM 2034 til Saudi-Arabia med FIFAs menneskerettighetsforpliktelser?
- Har FIFA det siste året vært i Qatar det siste året for å følge opp arbeidsforholdene for migrantarbeidere?
- Hvor mye koster det å huse FIFA-ansatte og funksjonærer på Hilton i Jeddah?
- Når det gjelder organisering av klubb-VM 2023, er de fleste ansatte lokale eller hentet inn fra utlandet?
Her er svarene vi fikk:
- Når det gjelder Qatar henviser vi til våre tidligere svar (det siste 11. oktober).
- I forhold til FIFA World Cup 2034 henviser vi til anbudsforskriften, som inkluderer spesifikke punkter om menneskerettigheter: https://digitalhub.fifa.com/m/51aef03d916e5ad/original/FIFA-World-Cup-2030-and -FIFA-World-Cup-2034-Bidding-Regulations.pdf
- Når det gjelder tilknyttede kostnader til våre turneringer og arrangementer, er alle tall inkludert i vår årsrapport.
Med vennlig hilsen, Aloïs
Denne arrogante og avvisende holdningen gjør at også land som Qatar og Saudi-Arabia kan behandle journalister akkurat som de vil selv når FIFA skal ha regien.
Det betyr at FIFA også godtar at kildene våre blir dårlig behandlet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
«My friend»
«My friend». Jeg får en ny melding fra Sobuj. Vi har tydeligvis gjort inntrykk på ham, selv om vi ikke var der for å hjelpe ham eller bli venn med ham.
Vi er der for å rapportere hjem om hvordan han og andre har det og for å få mer kunnskap om migrantarbeidere som kanskje skal være med å bygge anleggene til VM i 2034.
Har vi satt ham i fare? Har vi skapt falske forhåpninger?
Det er problemstillinger vi må leve med hele tiden når vi jobber i disse områdene. Og FIFA gjør det verre for oss og kildene vi møter.
