De iranske supporterne, en blanding av tilreisende fra Iran og diaspora synger sammen, men samtidig merker man at alle er mistenksomme på hverandre. Hvem støtter regimet i Iran? Hvem er i opposisjon? Hvem bærer symboler eller budskap som er en protest mot regimet i Iran og som støtter det landsomfattende opprøret?
Det virker som om fotballkampen mellom USA og Den islamske republikken Iran er det siste de iranske supporterne tenker på.
Amper stemning
Veien hit har vært mer enn spesiell og startet med et utrolig 6-2-tap mot England i åpningskampen. I forkant av Englands-kampen var de utsatt for et enormt press og en politisk ramme som få andre landslag har vært utsatt for før.
Kampen mot USA var om mulig – gitt den geopolitiske, sikkerhetspolitiske og innenrikspolitiske miksen – en større utfordring.
Den diplomatiske konflikten økte i styrke da det amerikanske forbundet fjernet det offisielle emblemet og de to skriftlinjene der det står «Gud er allmektig» fra sine nettsider, etter en pressekonferanse der de iranske journalistene prøvde å provosere den amerikanske kapteinen Tyler Adams og etter alle spekulasjonene om hvem som fikk spille på Team Melli (klengenavnet til det iranske laget).
Det var mildt sagt et spesielt bakteppe til denne kampen, kanskje ikke kampenes kamp, men ganske nært: denne kampen dreier seg om mer enn fotball.
Gradvis sensur fra VM-arrangøren
Kampen kan hadde kanskje ikke sammenlignes med den svært anspente kampen mellom de to lagene i Lyon i 1998 i fotball-VM i Frankrike. Denne gangen er utgangspunktet store protester i Iran som startet etter at Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt og ikke rivaliseringen mellom Iran og USA.
Det som preger denne kampen er blant annet at bilder og tegninger av Mahsa Amini er mistenkelig fraværende blant de iranske supporterne.
Da Iran spilte sin første kamp mot England ble tilskuere bedt om å snu t-skjorter med bildet hennes på bak fram og da de spilte kampen mot Wales ble alt med hennes bilde på beslaglagt.
Før denne kampen var alle effekter med bildet og navnet hennes lagt igjen på hotellet.
Det kan ha vært et smart trekk.
På grunn av alle kontroversene rundt OneLove-kapteinsbindene og andre symboler som ble oppfattet som politiske markeringer har myndighetene i Qatar fått argumenter for å øke sikkerheten og kontrollen til kampen mellom Iran og USA.
Ved første blikk så det ut som amerikanere og iranere var forbrødret utenfor stadion, men under den joviale overflaten foregikk det ufin baksnakking og det kom til konfrontasjoner.
Måtte vise fram BHen
Iranske Saba, omslynget av et iransk flagg og med et malt amerikansk flagg på hvert kinn, ble bedt om å vise fram BHen sin for å forsikre om at hun ikke hadde gjemt opposisjonelle budskap der.
Alle palestinske flagg, som har florert overalt før denne kampen, selv under kampen mellom Nederland og Qatar tidligere på dagen, ble beslaglagt.
En familie fikk sitt persiske flagg beslaglagt, noe som fikk den yngste jenta i familien til å bryte ut i gråt.
– Vi ønsker å være stemmen til iranske kvinner, men det tillater de ikke, sier Saba.
– Må du vise fram underbuksa di? Her er det det iranske regimet som har kontrollen. Det er veldig skremmende. Jeg føler meg tryggere sammen med amerikanerne enn med de der, sier hun og peker på noen med iranske farger. Det er fullt av spioner.
– De tar bilder av oss. Hvem vet hva slags plan de har for oss etterpå – skal de kidnappe meg?
Til tross for vaktenes sensur, greide de ikke å stoppe alt. På sin venstre arm, hadde Naba, som tilhører den iranske diasporaen, malt «Kvinner, livet, frihet», et av slagordene til demonstrantene i Iran.
Naba sa hun hadde det vondt inni seg og var splittet i synet på det som skjer.
– Presset på spillerne og landslaget er stort.
– Jeg kan ikke bebreide laget [for ikke lenger å protestere].
– Jeg ønsker at Iran skal vine, samtidig som jeg ikke ønsker at de skal vinne.
– Dette er et av de mest brutale regimene i verden, legger Saba til.
– Størrelsen på blodbadet er hinsides.
Ble fratatt bilder
Inne på stadion var det et vanvittig trykk og øredøvende stemning både blant de opposisjonelle og de regimetro, kanskje den beste atmosfæren på noen VM-kamp til nå.
De iranske spillerne sang motvillig nasjonalsangen, men på slutten bøyde de hodene, en viktig gest og et tegn på at press fra regimet i Iran har satt sine spor.
På tribune gikk sikkerhetsvaktene til aksjon mot alle som hadde greid å ta med seg protestplakater eller annet kontroversielt materiale inn på tribunen. De rev i stykker et skilt der det så ut som navnet til Mahsa Amini var skrevet.
Av 483 journalister, ble to tatt til side og bedt om å slette bilder eller film som sikkerhetsvaktene ikke likte ble tatt. Jeg var en av de to.
I etterkant har jeg greid å gjenopprette bildene. De er av familien som fikk fjernet det persiske flagget.
Det var også amper stemning mellom opposisjonelle og dem som støtter regimet i Iran rett etter kampen.
Kampen fortsetter utenfor banen
Oppi alt dette betydde kampen svært lite. I sluttminuttene prøvde Iran å ta igjen USAs 1-0-ledelse, etter en scoring av Christian Pulisic, og i noen hektiske sekunder argumenterte de iranske spillerne hardt for en straffe etter det de mente var en hands av Carter-Vickers.
De iranske spillerne prøvde å overtale dommeren også etter kampen om at det var straffe, men da hadde den portugisiske treneren til Iran, Carlos Queiroz, som er kjent for å ha et voldsomt temperament, allerede tatt den spanske dommeren i hånda.
Den iranske spilleren Saeid Ezatolahi sto der i tårer. Han var ikke den eneste. Iran har ikke flere kamper igjen i VM. Men det har dem som kjemper for kvinnenes frihet og rettigheter i Iran.
