Klubben vår er mer enn en klubb. Mye av tiden jobber vi faktisk med barn og ungdom som ikke er en del av idretten. Det mener vi området vårt, og resten av Groruddalen trenger, og i mange tilfeller faktisk er helt avhengig av.
To ungdommer skutt i nabolaget
Spesielt i høst fikk vi kjenne på det, da to ungdommer ble skutt ved en benk da de satt og spilte ludo. Ungdommene våre ble redde, usikre og det gikk mye rykter om så mangt. Gjerningsmannen er fortsatt ikke tatt.
Klubbens posisjon i nærmiljøet og tilknytningen vi har til ungdommen gjorde det helt naturlig at det var vår, sammen med den lokale fritidsklubben, sin oppgave å samle ungdommene til mer aktivitet og steder å være i høst, slik som ellers i året.
Det er ikke alltid like lett da vi har 1300 medlemmer, èn hallflate og et klubbhus på vel 50 kvm. Liten plass, men mye hjerterom.
Pandemien var ikke enkel for noen, men vi endte opp med 10% medlemsvekst i 2020, og fortsetter med noe vekst i 2021. Det er vi stolte av!
Vi begynner virkelig å bli den klubben vi har satt oss som mål å være, men med en hall fra 70-tallet, én fotballbane og svært lite tilleggsfunksjoner er det begrenset hvor mye mer vi kan vokse.
Champagne til ingen nytte
I 2018 spratt vi allikevel champagne-korkene. Et nytt gigantanlegg med nye skoler, fotballbaner og hallflater skulle bygges på Haugerud. Bystyret vedtok et prosjekt som skulle forankres i nærmiljøet og vi ble med på flere års medvirkningsprosesser.
Endelig kunne vi få et anlegg som skulle bli et lokalt grendehus der alle i nærmiljøet skulle samles, uavhengig av om du likte badminton, fotball eller ludo!
Nå i 2021 får vi nedslående nyheter. Bystyret går imot sitt eget vedtak, og prøver å få oss med på en prosess der det eneste som står igjen er en gymsal og noen idrettsfunksjoner.
Ingen samlingspunkter, ingen sosiale rom. Ingenting. Tennisen på over 100 medlemmer måtte vi legge ned fikk vi beskjed om, for den kunne flyttes til Furuset.
Uten innsyn
Oslo Kommune argumenterer med at prosjektet som koster skattebetalere milliarder av kroner er forankret i en Konsekvensutredning (KVU) som ingen har innsyn i, og i så måte i tråd med hva de har planlagt. En KVU uten innsyn, uten forankring i nærmiljøet og ingen medvirkningsprosess.
Det hele fremstår som en skinnprosess der vi ender opp med et prosjekt vi ikke ønsker, som ikke utvikler nærmiljøet og som legger til rette for mindre aktivitet enn det vi har i dag.
Vi har blitt utsatt for løftebrudd, og Idrettsbyråden gir oss 45 minutter på teams for å legge frem vår frustrasjon, og at dette faktisk er et løftebrudd. Resultatet var at KVU er det som gjelder, og ferdig med det.
Det er det mange som ser hvilken posisjon vi ønsker å ta i vårt nærmiljø. Jeg har ikke ord for hvor takknemlig jeg er for Oslo idrettskrets og Bydel Alna for den støtten de har gitt oss. Hvorfor kan ikke kommunen gjøre det samme?
Hvorfor dra oss inn i medvirkningsprosesser over flere år, for så å kaste alt på sjøen? Hvorfor bygge et milliard-prosjekt og ende opp med et dårligere aktivitetstilbud enn hva som er i dag? Vi blir en mindre klubb og et nærmiljø med færre møteplasser!
JEG ER SINT OG SKUFFA!
Thor Olav Tvedt Delgado-Rodriguez
