Dette er et persondrama med den tidligere så mektige norske idrettspampen Anders Besseberg i sentrum, men det er også et maktspill av helt spesielle dimensjoner.

Startet med russiske varslere

Besseberg-saken startet egentlig da den russiske varsleren Grigorij Rodtsjenkov begynte å fortelle om dopingprogrammet i forbindelse med OL i Sotsji i 2014 og det var informasjon fra ham (og de to russiske varslerne Julia Stepanova og Vitalij Stepanov) som tvang WADA til å etterforske anklagene og påstandene om dopingsvindel i Russland.

Det førte etter hvert til at østerrikske myndigheter satt i gang etterforskning av IBU. Hovedkontoret til IBU ligger i Salzburg i Østerrike. Og det førte til at østerriksk og norsk politi foretok razzia i Anders Bessebergs bolig på Vestfossen i april 2018.

Det har snart tatt tre år å etterforske denne saken og fortsatt har politiet i Østerrike og Norge vært sparsomme med innholdet i saken.

At det tar tre år å etterforske en slik sak kan virke lenge, men når du vet hvilke krefter som er i sving i denne saken er det kanskje ikke så rart at det tar lang tid.

Kommentaren fortsetter under Twitter-tråden.

Har skummet rapporten på 220-sider og det mest overraskende er at det ikke kommer fram mye nytt, men vi får et mer helhetlig bilde og mer detaljer. /2

— Idrettspolitikk.no (@Idrettspolitik1) January 28, 2021

Hemmelig rapport

Før østerriksk politi kom på banen hadde WADA hyret inn den tyske, tidligere etterretningsoffiseren Günther Younger for å finne ut mer om beskyldningene mot Anders Besseberg.

Allerede i midten av november 2016 fikk Younger de første konfidensielle opplysningene fra informanter, som enten kom fra russiske kilder eller fra internt i IBU-systemet. Younger leverte en rapport ca. et år etter, men som svært få har hatt tilgang til.

Idrettspolitikk.no har hatt tilgang til rapporten og i den kommer det fram at Anders Besseberg skulle ha tatt imot bestikkelser til en verdi av mellom 200.000 og 300.000 euro fra Russland for å ivareta russiske interesser.

Han skal ha mottatt pengene for å skjule russiske dopingprøver og for å ha drevet kampanjer for å få mesterskap og viktige renn lagt til Russland.

I rapporten står det om pengetransaksjoner, jaktturer og en ikke ubetydelig omgang med prostituerte.

Det kommer frem at sentrale russiske politikere hadde «bygget relasjoner» med Besseberg allerede tilbake til 2010, og at to av dem snakket høyt om dette til flere under et møte i Moskva sommeren 2013.

Blant navnene som nevnes er den russiske oligarken Mikhail Prokhorov, som var president i det russiske skiskytterforbundet fra 2008 til 2014.

Ifølge informanter i rapporten hadde oligarken nære forbindelser til den russiske etterretningstjenesten FSB, og oligarkens bank Onexim ble brukt som kanal for pengetransaksjonene. Den samme banken blir også brukt av det hemmelige russiske politiet (FSB).

Massiv informasjon om korrupsjon og doping

Sammenstiller du informasjonen Rodtsjenkov har kommet med, informasjonen i de forskjellige WADA-rapportene skrevet av Richard McLaren (særlig fotnotene) og innholdet i Younger-rapporten er det ikke mange nye sentrale momenter i den nye uavhengige rapporten til WADA.

Det vi har fått i den nye 220-siders rapporten er en mer destillert versjon om skiskyting og vi får servert flere detaljer rundt saker som allerede er kjent, blant annet gjennom vitnemål av Nicole Resch som sammen med Besseberg er siktet for alvorlige forbrytelser.

Det er nok å fråtse i rapporten for den som er opptatt av detaljer om klokker, jaktturer, prostituerte, om hvordan Besseberg truet dem som ikke ville støtte russiske interesser (blant annet at det kunne gå dem ille hvis de gikk imot og hvordan de to aktivt saboterte dopingetterforskning av russiske utøvere.

For dem som er opptatt av detaljene anbefaler jeg å lese rapporten. Den er godt skrevet og er til tider ganske spennende. At dette er en historie om internasjonal idrett er rett og slett spinnvilt.

Spørsmålet man sitter igjen med er hvorfor det har tatt så lang tid.

Rått maktspill om OL i Sotsji

Grunnen virker ganske enkel: det er mektige interesser nært knyttet til Vladimir Putin som er under etterforskning. Anders Besseberg er bare en brikke i et spill der mektige interesser står bak.

I den sammenheng er det viktig å huske på at det var skiskyting som var årsaken til den omfattende dopingprogrammet i forkant av OL i Sotsji i 2014.

Den storstilte statsorganiserte russiske dopingaksjonen som skulle sørge for hjemlig suksess i OL i Sotsji i 2014 ble igangsatt fordi russiske skiskyttere ble tatt for bruk av EPO i 2009.

Det fortalte Grigorij Rodtsjenkov til Jan Jensen og meg da vi møtte ham på hemmelig sted i USA i 2018.

Disse detaljene kan du også lese i de forskjellige WADA-rapportene og det brukes god plass på de samme detaljene i den nye rapporten.

Etter å ha flyktet fra Russland til USA i desember 2015 og avgitt forklaringer til WADA, IOC og amerikanske myndigheter om sin rolle i den storstilte russiske dopingen, fikk Rodtsjenkov munnkurv av sine amerikanske advokater om å prate om skiskyting, fordi Rodtsjenkov sto midt i et søksmål og motsøksmål mot den russiske oligarken Mikhail Prokhorov.

Da vi snakket med ham i USA avbrøt advokaten til Rodtsjenkov oss da vi spurte om Besseberg, Prokhorov og andre sentrale personer i skiskyttermiljøet og de gikk ut av rommet.

Vi trodde intervjuet var over, men han kom tilbake og fortsatte praten, men unngikk å snakke om sentrale personer i denne saken.

Noe av de han holdt tilbake virker det som om andre forteller i den nye 220-siders rapporten.

Kommentaren fortsetter under bildet.

Mektig president med mektige bekjentskaper forbereder seg til Sotsji-OL

Mikhail Prokhorov var president i det russiske skiskytterforbundet i perioden 2008-2014 og hadde ifølge Rodtsjenkov en sterk tilknytning til de russiske hemmelige tjenester (FSB). Han eide også en stund det amerikanske basketballaget Brooklyn Nets.

Han har hatt en svært sentral plass i anklagene mot tidligere IBU-president Anders Besseberg og den tidligere generalsekretæren Nicole Resch.

Til tross for restriksjonene som advokatene påla Rodtsjenkov ga han oss allikevel et innblikk i hvordan skiskyting bidro til den største og mest velorganiserte dopingsvindelen i moderne tid kunne skje.

Og det startet altså i 2009.

– På slutten av januar og i begynnelsen av 2009 fikk vi vite fra dopinglaboratoriet i Lausanne at tre russiske skiskyttere var tatt i doping. De tre utøverne var Albina Akhatova, Jekaterina Jurjeva og Dmitrij Jarosjenko, fortalte han og føyde til at russisk skiskyting da fikk hjelp av treneren Stanislav «Stasik» Dmitriev, som hadde utviklet et eget program for bloddoping og som lett hadde tilgang til preparatet PED.

OL i Vancouver året etter ble en stor skuffelse for Russland, som bare tok tre gull. Med kun fire år igjen til OL på hjemmebane, måtte derfor noe gjøres.

Presidenten i den russiske olympiske komité fikk sparken. Det samme gjorde den russiske visesportsministeren, og hans erstatter ble med på å sette i verk et avansert dopingprogram sammen med den mektige sportsministeren Vitaly Mutko og lederen for dopinglaboratoriet i Moskva, som altså var Grigorij Rodtsjenkov.

De koordinerte arbeidet med lederen for det russiske antidopingbyrået Rusada, Nikita Kamaev.

– Målet nå var gull i OL i Sotsji. Alt ble analysert og vi etablerte et skreddersydd program. På den tiden hadde vi et godt forhold til Det internasjonale skiskytterforbundet. IBU testet aldri utøverne utenfor konkurranse i Russland. Utenfor Russland ble det tatt svært få prøver. Vi hadde grønt lys og kunne forberede oss til OL i Sotsji, fortalte Rodtsjenkov.

Like før lekene i Sotsji startet, gikk imidlertid alarmklokkene i skiskytterleiren.

I midten av januar 2014 hadde Rodtsjenkov møte med en Alexander Kravtsov. Kravtsov var delegasjonsleder for den russiske OL-troppen og var bekymret fordi de ikke hadde kontroll på EPO-bruken blant russiske skiskyttere.

I slutten av januar ringte samme Kravtsov til Rodtsjenkov og fortalte at to kvinnelige russiske skiskyttere, deriblant Jekaterina Jurjeva, som også var blitt tatt før, nå var tatt for bruk av EPO i forbindelse med et stevne i Østerrike før jul.

Russiske ledere vurderte om det var mulig å ødelegge disse prøvene, noe Rodtsjenkov sa ikke var mulig. Sportsminister Vitaly Mutko skal ha blitt rasende og beskyldt det russiske skiskytterforbundet for ikke å ha kontroll på dopingen.

Grigorij Rodtsjenkov mente at IBU bevisst jukset under OL i Sotsji. Han sa at IBU opererte med et hemmelig laboratorium i fjellene for å teste utøverne for mistenkelige blodverdier før konkurranse.

– De testet kun utlendinger. Jeg hadde kontroll på russerne. IBU-presidenten var klar over dette, sier han.

Grigorij Rodtsjenkov klistret med andre ord Besseberg direkte til dopingen i Sotsji. Og denne mistanken blir ytterligere bekreftet i den nye rapporten.

Rodtsjenkov var overbevist om at omstendighetene rundt OL i Sotsji viser samrøret mellom ledelsen i IBU og russiske interesser.

– IBU visste at de russiske blodpassene var mistenkelige, men de gjorde ikke noe med det. De sendte alle passene som viste unormale verdier til lederen for RUSADA, Nikita Kamaev, kun med ett formål: å gjemme dem unna.

Kamaev døde på mystisk vis i 2015 etter at det ble kjent at han skulle skrive bok om sin rolle i russiske doping. Rodtsjenkov er hellig overbevist om at han ble drept.

– Blodpassene som viser at russerne var dopet er gjemt bort og Nikita er drept. Det er et «godt» eksempel på hvordan de bekjemper doping.

Kamaev døde. Men hvordan gikk det med Alexander Kravtsov, som ville skjule doping? Han ble etter lekene i Sotsji valgt til president i det russiske skiskytterforbundet og satt som president helt fram til 2018.

Alle disse personene går igjen i WADAs nye rapport. Det er med andre ord kjent materiale. Og nok en gang popper spørsmålet opp igjen: Hvorfor går det så seint med etterforskningen?

Kjepper i hjulene

Det er altså stor grunn til å tro at de mektige russiske interessene som er involvert har forsinket etterforskningen.

I tillegg har Anders Besseberg og Nicole Resch satt skarpskodde advokater på saken. Det har ikke bare ført til at Besseberg har vært svært ordknapp til media, men det har også skapt problemer for journalister som har forsøkt å bore i saken.

Jeg har jobbet med denne saken for Dagens Næringsliv, Ekstra Bladet og ARDs produksjonsselskap EyeOpeningMedia og da jeg tok kontakt med Nicole Resch i 2018 for å få hennes syn på saken fikk jeg et brev på flere sider fra hennes advokat med trusler om søksmål om jeg navnga henne i sakene vi jobbet med.

Advokaten er også den tyrkiske presidenten Recep Tayip Erdogans advokat i saker som omhandler ærekrenkelser. Det er mange journalister som blir skremt på denne måten og unngår å jobbe videre med slike saker. Dette er ikke noe enkeltstående tilfelle.

Kommentaren fortsetter under Twitter-meldingen.

This report tells us:
1. Without Rodchenkov none of this would have been exposed.
2. Russia continues to undermine clean sport and @wada_ama, #CAS, @Olympics failed to deliver tough sanctions.
3. Sport cannot govern WADA.
4. Unless this results in WADA reforms it's just a report. https://t.co/toVah9KRrJ

— Rob Koehler (@RobKoehler2) January 28, 2021

De viktige personene

Denne saken hadde aldri blitt noe av hadde ikke russiske varslere startet å prate med journalister og hvis ikke politiet hadde grepet inn. Uten dem hadde ikke WADA startet egne undersøkelser og de hadde heller aldri gått ut med sine funn (Younger-rapporten ble aldri offentliggjort) uten at politiet startet å grave i saken.

Anders Besseberg satt i styret i WADA (Foundation Board) i mange år til tross for trusler og renkespill som mange kolleger må ha oppdaget eller hatt mistanke om, men ingenting ble gjort.

Det viser at WADA-systemet er råttent og at særforbund aldri må få drive dopingkontroll i egen regi.

Vi får håpe at det snart blir en straffesak og at sannheten kommer for en dag og at riktige personer blir dømt for det de har gjort. En WADA-rapport er lite verdt hvis ikke de som har begått de påståtte syndene blir straffet.

Men denne saken bør ikke ende med en dom i det sivile rettsapparatet. Det må også føre til at hele antidopingsystemet endevendes og at idrettspamper aldri mer får sitte i mange år der de kan styre uten innsyn fra utenforstående.

Besseberg satt som eneveldig president i IBU i 25 år. Da er det lett å bli høy på seg selv og ta for seg av alle godsakene som russerne i dette tilfelle har servert.

Denne saken viser med all tydelighet at også trauste nordmenn kan tvinnes rundt tommeltotten og bli en nyttig idiot når sterke politiske interesser prøver å utnytte idretten. I dette spillet er det ingen som blir spart.

Andreas Selliaas

Journalist og kommentator, Idrettspolitikk.no