Bildet som nå tegner seg av WADAs Russland-beslutning ser
tøff ut på utsiden, men er en (varslet) katastrofe for internasjonalt antidopingarbeid.
Det er i seg selv både absurd og et bevis på at RUSADA neppe er uavhengige. Det viser også at WADA hele tiden har spilt kortene til fordel for Russland.
Falske forhåpninger
Da WADAs styre enstemmig for kort tid siden vedtok nye sanksjoner mot Russland var det mange (nok en gang) som ropte høyt om at rettferdigheten endelig var oppnådd.
Noen mente til og med at det var bra at suspensjonen av RUSADA ble opphevet på styremøtet i Seychellene i september i fjor slik at russerne faktisk kunne gjøre mer ugagn, sånn at de virkelig ble avslørt.
Akkurat som ikke fire WADA-rapporter og to IOC-rapporter var nok bevis.
For det er alvorlige ting som WADAs granskningskomité offentliggjorde før årets siste styremøte og som la grunnlag for beslutningen om å utestenge Russland fra internasjonale konkurranser i fire år og legge bevisbyrden over på russiske utøvere for at de skal kunne delta under nøytralt flagg i denne fireårsperioden.
Det mest graverende var avsløringene om at noen hadde fjernet positive dopingprøver fra dataene fra laboratoriet i Moskva (LIMS-dataene), at det var slettet meldinger mellom laboratorieansatte som planla doping og at det var plantet falske meldinger i bunn og grunn for å legge all skylden for dopingen på den russiske varsleren Grigorij Rodtsjenkov.
Forventet anke
De som kom mest helskinnet ut av vurderingen til WADAs
granskningskomité var faktisk RUSADA og den russiske olympiske komité.
Og det er i denne sammenheng RUSADAs anke til CAS havner i
det lett absurde, men samtidig viser hvor nært opp til russernes egne ønsker
WADA har vært.
Etter at pressen lekket deler av rapporten til
granskningskomiteen, før styremøtet til WADA i desember 2019, måtte WADA i en
pressemelding presisere at selv om RUSADA ble anbefalt å bli erklært ikke
godkjent (non-compliant), så mente de samtidig at RUSADA ikke var å laste for
det som var skjedd og at de faktisk gjorde en god jobb(!).
Anbefalingen var derfor å la RUSADA fungere som vanlig. Allikevel
har RUSADA valgt å anke til CAS.
Det gjør de sannsynligvis fordi de er presset av russiske
myndigheter til å gjøre det, og på den måten viser at de ikke er uavhengige, og
fordi de er ganske sikre på at de vil vinne fram i CAS.
Vinner de fram i CAS vil det føre til at det blir stilt spørsmål ved de andre beslutningene WADA har gjort og da har WADA mistet all troverdighet.
Som om det ikke var ille nok fra før.
LES OGSÅ: Journalister er et mareritt for WADA
Strategien kommer tydeligere fram
Og for dem som tror at vi har kommet et skritt videre etter
alt som har skjedd: Med alle dataene som er manipulert, også etter at RUSADA
ble tatt inn i varmen igjen i september i fjor, er det skapt så mye forvirring
om hvem som er dopet eller ikke, at mange av russerne som er dømt for doping
eller som er mistenkt for doping, i dag har større sjanse til å bli frikjent i
CAS enn noen gang før.
Vi snakker tross alt om rettssikkerhet for utøverne. Der er
russerne gode.
Hvordan kunne dette skje?
Idrettspolitikk.no har i mange artikler vist hvor ettergivende WADA-president Craig Reedie og generaldirektør Olivier Niggli har vært overfor russerne.
Det er denne ettergivenheten WADAs visepresident Linda H. Helleland har vært mest fokusert på og blant annet skrevet om i boka Ren Idrett, skittent Spill.
Den siste utviklingen i saken gjør også at strategien kommer
tydeligere fram:
På styremøtet i Seychellene i september 2018 (der Linda H.
Helleland og en annen person stemte mot å oppheve suspensjonen av RUSADA – det gjorde
de ikke i desember 2019, da var beslutningen enstemmig) brøyt de sine egne krav
i det såkalte veikartet for Russland.
I veikartet måtte den russiske olympiske komité, regjeringen
og RUSADA samarbeide og de måtte i felleskap etterkomme kravene som sto i
veikartet.
Men da WADA opphevet suspensjonen hadde den russiske
regjeringen ennå ikke etterkommet to sentrale krav: innrømme det som sto i de omtalte
McLaren-rapportene og utgi alle dataene i laboratoriet i Moskva.
Og da Russland først etterkom det siste kravet, ble det
avslørt at de hadde manipulert dopingdataene og forfalsket andre dokumenter.
Alt dette på WADAs vakt.
Det betyr at WADA selv har koblet RUSADA fra de russiske myndighetene og den nasjonale olympiske komiteen og de kan derfor ikke binde russiske myndigheter til masten lenger.
Samtidig de har indirekte også frikjent den nasjonale russiske komité. Det siste har IOC vært svært påpasselige med å understreke.
Hva står da igjen?
LES OGSÅ: LINDA H. HELLELANDS BOK: Tidvis spennende, men ufullstendig
Vil CAS støtte russerne?
CAS vil ha store problemer med å gå med på at WADA på den ene siden sier at RUSADA ikke etterkommer WADA-kravene, samtidig som de sier at de fortsatt kan operere som vanlig.
Sjansen er derfor stor for at den halvhjertede suspensjonen også blir opphevet.
Da starter russerne garantert et race for å frikjenne alle russerne som er dømt for doping eller som er under mistanke. Og det er det WADA selv som har sørget for.
Noen vil kalle det framskritt, andre vil kalle det en katastrofe.
LES OGSÅ: Russisk antidopingsjef: – Hvorfor er de så nervøse?
Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra siden eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com
Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/