– Vi vil ikke gripe inn i redaksjonelle avgjørelser, men vi vil oppfordre norske redaksjoner til å være bevisste på dette og kritiske når de skriver saker som omhandler ulovlige pengespillselskaper, sier avdelingsdirektør Henrik Nordal i Lotteritilsynet til Journalisten.no.
Lotteritilsynet, Norsk Tipping og andre aktører som ønsker å bevare enerettsmodellen (som blir kalt spillmonopolet og som i realiteten ikke er noe monopol) mener at utenlandske spillselskaper reklamerer ulovlig i Norge, blant annet på norske tv-kanaler som sender fra utlandet.
Forkjemperne for en lisensordning og en opphevelse av enerettsmodellen mener at nettopp en omgåelse av regelverket viser at de ikke bryter noe regelverk, men at de utnytter seg av smutthullene i regelverket som er.
Argumentet er et endres ikke regelverket slik det er i dag kommer de til å fortsette akkurat som nå.
Utgangspunktet for Lotteritilsynets brev til mediehusene var at mange av dem viser til odds hos utenlandske spillselskaper på ordførerkandidater i norske kommuner.
De mener at det er et brudd på markedsføringsloven på samme måte som de mener det er et brudd på denne loven at NTB sender ut pressemeldinger fra utenlandske spillselskaper som de samme mediehusene henviser til.
Jeg skal ikke gå inn på jussen her, men jeg vil tro at det er ganske uvanlig at et offentlig norsk tilsyn eller direktorat gir råd til norske redaksjoner om hva som er god presseskikk.
Og praksisen er mer vanlig enn det Lotteritilsynet vil ha det til.
Det er vanlig hos de fleste mediehus å referere til odds. TV2 og NRKs reportere gjør det ofte i valgsendinger fra andre land og norske sportsreportere melder ofte om oddsen hos bookmakere når de snakker om vinnersjansen til norske utøvere i inn- og utland.
I USA og Storbritannia er ofte oddsen på politiske hendelser mer presise enn meningsmålinger fordi de har med økonomiske kalkyler i sine oddsvurderinger for ikke å tape penger.
Det i seg selv kan være et redaksjonelt poeng og som ikke har noe med promotering av utenlandske spillselskaper å gjøre, men kan gi nyttig informasjon til dem som følger med på politiske hendelser.
På den annen side tror jeg ikke de utenlandske spillselskapene tjener mye penger på politisk oddstipping og på den måten gjøres det kun for å få oppmerksomhet.
Da er det en redaksjonell vurdering om hvor mye oppmerskomhet man skal gi disse sakene. Spørsmålet er om det er Lotteritilsynet som skal gjøre denne vurderingen eller ikke.
Lotteritilsynets brev til norske redaksjoner viser at norsk spillpolitikk er i ferd med å gå inn i det absurde.
Og det er ikke Lotteritilsynet som skaper denne situasjonen.
I Norge har vi en kulturminister som har gått til valg på å
prøve ut en lisensordning og å begrense reklamen til Norsk Tipping på NRK.
I partiprogrammet står det at Venstre vil:
- foreta en bred evaluering av spillpolitikken og
vurdere Norsk Tippings rolle - etablere et prøveprosjekt med lisensordning for
utenlandske nettspill - utforme regelverket om spillreklame og
pengespill slik at norske og utenlandske aktører har like konkurransevilkår, og
stanse Norsk Tippings gratisreklame på NRK
Samtidig forsøker Venstre som et regjeringsparti å stoppe betalinger til utenlandske spillselskaper og å forhindre at de reklamerer på tv-kanaler som Viasat og Eurosport.
I den samme regjeringen sitter Høyre og Fremskrittspartiet som i prinsippet er enig med Venstre, men som også gjør det motsatte av det de egentlig vil.
Hva de utenlandske spillselskapene egentlig vil er heller ikke godt å si.
I Norge kjemper de nå for en lisensordning og henviser til hva som er innført i Sverige.
De har lenge omgått det norske regelverket og sier de vil inn i et norsk lisenssystem, men også at de fint kan leve med ordningen slik den er i dag, hvis endringen ikke skjer.
De har også startet en egen interesseorganisasjon som skal fremme ønsket om en lisensordning i Norge.
Disse aktørene himler med øynene over tiltakene som norske myndigheter prøver å innføre i Norge og som skal begrense bankoverføringer og reklame på norske kanaler.
Samtidig skriker den svenske bransjeforeningen ut om at svenske myndigheter må tråkke hardere til overfor ikke-lisensierte selskaper i Sverige fordi de skader de som har lisens. Same, same, but different?
Det er noe absurd over det også.
Kommentaren fortsetter under tweeten.
Norsk idrett er de varmeste forsvarerne av enerettsmodellen,
selvsagt fordi de får mange penger gjennom denne ordningen, og siden dette er
penger som ikke går over statsbudsjettet, så slipper de å kjempe om disse
pengene i en budsjettprosess i Stortinget.
Samtidig selger norske særforbund tv-rettigheter til mediehus som finansierer oppkjøpene med penger fra utenlandske spillselskaper, og forskjellige forbund sender egne representanter (som vanligvis kjemper for Norsk Tippings monopolstatus) til tv-sendinger som er omkranset av utenlandske spillselskaper.
For oss som sitter på utsiden er dette god underholdning, ja, nesten som absurdteater, men det er neppe godt for noen at de fleste som engasjerer seg i norsk spillpolitikk opptrer som dobbeltmoralske eller som tjenere av en politikk som de egentlig er imot.