Det vakte stor oppsikt da styret i Norges sjakkforbund for kort tiden siden foreslo å gå inn for en sponsoravtale med spilleselskapet Kindred.
Og det vakte ennå mer oppsikt da Magnus Carlsen gikk ut og støttet forslaget og sa at han ville betale medlemskapet til de 1000 første medlemmene i den nyoppstartede sjakklubben Offerspill SK, for å sikre seg nok delegater til å få vedtatt forslaget på sjakkongressen 7. juli.
I forslaget til avtale skal Norges sjakkforbund også kjempe for å endre norsk spillpolitikk, fra enerettsmodellen til en lisensmodell.
Flere ting som er spektakulært
Det er flere ting som er spektakulært i denne saken.
Det ene er at selvfølgelig at Magnus Carlsen er verdens beste sjakkspiller og legger all sin tyngde inn i denne saken.
Ikke bare støtter han forslaget han har også sagt at han er villig til å ta regningen på ca. 500.000 kroner for de 1000 første medlemmene i den nye sjakklubben.
Personlig sier han at han ikke har noen økonomisk gevinst av å gjøre dette.
Det andre er at det er snakk om veldig mye penger i avtalen som er forelagt Norges sjakkforbund.
Det skal dreie seg om en avtale på 50 millioner kroner over en femårsperiode.
Dette er fryktelig mye penger og gir en signaleffekt om at den som er med på laget til de utenlandske spillselskapene har fryktelig mye å tjene på å være på deres parti.
For det tredje utfordrer metoden som Magnus Carlsen og hans medspillere bruker i denne saken medlemsdemokratiet i frivillige organisasjoner.
Få steder er det så enkelt å endre stemmeflertallet som på generalforsamlinger eller årsmøter i idrettslag og lignende organisasjoner, fordi det som regel er få som gidder å møte opp.
Her kan det vise seg at en halv million kroner kan få Sjakkforbundet til å vedta noe som det kanskje ellers ikke ville gjort.
Det vil ha stor signaleffekt langt utover sjakken.
Utforder idretten og myndighetene
Og det er her vi kommer til det sentrale poenget.
Magnus Carlsen utfordrer med dette hele eksistensen til den enerettsmodellen vi har i dag.
Norges sjakkforbund er ikke medlem av Norge idrettsforbund og er dermed ikke en del av den såkalte Tippenøkkelen. Det har også vært en av argumentene til Magnus Carlsen for å støtte Kindreds sponsoravtale.
Han vil også at sjakk skal få spillemidler, men ikke nødvendigvis fra Norsk Tipping.
På den måten utfordrer han både de etablerte idrettene og deres finansiering gjennom spillemidler og melder seg samtidig for fulgt på i debatten om et lisenssystem. I en eller annen variant, kan et lisenssysten gi spillemidler til flere enn dem som er en del av den organiserte idretten i dag.
Lykkes Magnus Carlsen med sitt «kupp» kan det føre til at andre en Sjakkforbundet som står utenfor den organiserte idretten trekkes mot utenlandske spillselskaper og det kan føre til at forbund som får lite penger gjennom Tippenøkkelen i dag lar seg friste av Magnus Carlsens metode.
Det er vanskelig å vurdere det juridiske i denne saken – både om dette tiltaket er forenelig med Sjakkforbundets regelverk og om en slik avtale bryter med norsk lov.
Regjeringens dilemma
Men i denne saken blir norske myndigheter uansett satt overfor et stort dilemma.
Dagens regjering har et flertall av partier som ønsker en lisensordning, men er bundet opp av en regjeringserklæring som sier at de skal beholde enerettsmodellen.
Det vil få betydning for om de gir statsstøtte til store arrangementer som f.eks. sjakk-VM i Norge.
Det er vanskelig å se for seg at regjeringen vil gi støtte til et forbund som har sin hovedfinansiering gjennom et utenlandsk spillselskap, selv om de gjerne ønsker å gjøre det.
På den annen side kan denne saken være isbryteren i en debatt om å endre dagens ordning.
Forskjellen på denne saken og mange andre saker om utenlandske spillselskaper som vi har vært vitne til de siste årene, er at dette ikke dreier seg om enkeltutøvere som ønsker å sette pengene inn på egen konto, slik vi har sett i saker med John Carew, John Arne Riise, Mats Zuccarello, Cathrine Larsåsen og André Villa, for å nevne noen eksempler, men at dette dreier seg om finansieringen til en hel idrett.
Det er ingen grunn til å tro at Kindred har kommet opp med dette forslaget for å være snille, de har selvsagt en politisk agenda. Men måten dette gjøres på endrer debatten og kan skape sympati, langt utenfor sjakkbrettet.
Konsekvenser for tv-dekningen
Det er ikke bare norske myndigheter som kommer i skvis på dette området. Dette kan skape problemer for blant andre NRK som må vurdere om de vil ha representanter for internasjonale spillselskaper i studio i framtidige VM-sendinger.
Det samme gjelder for TV2 og VGTV som har satset friskt på sjakk de siste årene og som på mange måter har bidratt til å bygge opp sjakksporten i Norge.
Med en avtale mellom Kindred og Norge sjakkforbund ligger veien åpen for en tv-avtale med Discovery eller Viasat/NENT, kanaler som i dag får brorparten av sponsorpengene fra bettingselskaper.
Det er ingen tvil om at denne saken har skapt storm i sjakkmiljøet og at den har bidratt til at debatten om spillpoltikken har endret karakter.
Magnus Carlsen har så langt satt spillpolitikken i sjakk og spørsmålet er nå om han greier å sette den sjakk matt eller om det blir patt eller en annen løsning som ingen egentlig er fornøyd med.
