Om dette sier noe om kvaliteten på de andre innleggene på landsmøtet eller om Brede Hangelands talegaver får de som var tilstede på landsmøtet vurdere.
– Jeg sa til ham etterpå at jeg vet at han ikke har snakket til politiske forsamlinger før, men det kunne ikke høres, fordi det var rett i kjernen av hva politikken handler om, sa Støre til Hangeland etter hans første politiske tale.
Her er noen av uttalelsene Hangeland kom med i talen sin:
– I fotballen var jeg i fem år kaptein på landslaget, og da bar jeg en rød drakt med det norske flagget på brystet med stor stolthet. I politikken er jeg langt fra noe kaptein, men jeg tar på meg en rød trøye med en rose med samme stolthet, sa Hangeland, som avsluttet slik:
– Enten du ser bakover eller fram i tid, er det ett parti som bedre enn noen lager praktisk politikk basert på de verdiene jeg snakker om. Det er ett parti som er garantisten for verdien av store og små fellesskap. Det er ett parti som vil sørge for at alle får bli med på laget. Derfor, kjære landsmøte, stemmer jeg Arbeiderpartiet, sa Hangeland.
Om det er mye politikk i disse utsagnene er jeg også usikker på. Slik jeg tolker det er dette vanlige politikerklisjeer som vi er vant til å høre fra Støre. Enten ble Støre glad for å høre noen snakke på samme måte som ham selv eller fordi Hangeland sier de samme klisjeen bare litt tydeligere?
Brede Hangelands støtte til Arbeiderpartiet og den mulige nye statsministeren er ikke overraskende, selv om Hangeland tidligere har stemt Høyre.
Han har blant annet engasjert seg tungt i debatten om det norske spillmonopolet og gått sterkt ut mot blant andre John Arne Riise som han mener bidrar til å ødelegge det norske fellesskapet og den norske enerettsmodellen.
Han har også vært svært kritisk til NFFs salg av medierettigheter til Discovery som tjener penger på utenlandsk spillreklame. Det er i høyeste grad politikk. Og en veldig viktig debatt i idretten framover er nettopp spilldebatten. Her kan Støre få drahjelp.
Hangeland sier at han med talen på Arbeiderpartiets landsmøte ikke går inn i politikken, men bare formidler det han står for politisk.
Der er han litt mer dristig enn Jan Åge Fjørtoft som har en myriade av verv i grenselandet sport og politikk, men som bortsett fra å fronte en time fysisk aktivitet i skolen hver dag ikke ønsker å fremme sine politiske meninger i media, men han er litt mindre dristig enn for eksempel fotballspilleren Tom Høgli som har kjempet hardt for menneskerettigheter i blant annet Qatar.
Brede Hangeland var landslagskaptein i fem år og første gang Hangeland og Støre sto side om side var i NFF-heftet «Velkommen til landslaget» som var et initiativ tatt av daværende generalsekretær Kjetil Siem.
Side ved side (s. 6 og 7) skriver de om hvor viktig landslaget som representanter for landslaget og at det å spille på landslaget er noe mer enn å spille fotball. De vanlige fotballklisjeene med andre ord. Støre skrev blant annet:
– Fotball er verdens største «språk» som forstås av mennesker over hele verden, på tvers av landegrenser, etnisk tilhørighet, religion, kjønn og alder. Fotball foregår på ett plan og reglene er de samme.
– I en landskamp møtes to nasjoner til en vennskapelig duell, mens folk samles på tribunen, på cafeer og i TV-stuer over hele landet. Fotballens viktigste ideal er fair play og det er også slik vi vil oppleve våre fotballhelter.
Jonas Gahr Støres hilsen til landslaget i 2012.
Det er fint at idrettsprofiler engasjerer seg i den politiske debatten og vi får håpe at Jonas Gahr Støre greier å utnytte seg av Brede Hangelands politiske engasjement uten at samarbeidet kun oppfattes som en klisjé.
Samtidig er det en dristig øvelse fra en tidligere landslagskaptein å trekke sammenligninger mellom landslagsdrakta og et politisk parti. Det kan samle Arbeiderpartiet, men kan spre ubehag hos andre politiske partier som ikke ønsker at landslaget skal brukes i valgkampen.
