- Integrering av funksjonshemmede: Svenske har slått sammen idrett for funksjonshemmede med idrett for funksjonsfriske. Det mener jeg er integrering i praksis og gir funksjonshemmede den anerkjennelsen de fortjener. Det er ikke tilfelle på den norske idrettsgallaen. Hvorfor blir ikke prestasjonene til for eksempel Sarah Louise Rung og Tommy Urhaug vurdert på samme måte som funksjonsfriske utøvere? I Sverige betyr denne integrasjonen at den svenske svømmestjernen Sarah Sjöström i år konkurrerer mot parasvømmeren Maja Reichard om prisen for beste kvinnelige utøver og at Emil Andersson/Linus Karlsson i bordtennis for funksjonshemmede konkurrerer mot det svenske damelandslaget i fotball om prisen for årets lag.
- Større anerkjennelse av mindre idretter: Blant de nominerte på den svenske idrettsgallaen finner vi langt flere «smale» idretter som er nominert i de mest prestisjetunge kategoriene: sprangridning (årets mannlige utøver), bowling (som årets gjennombrudd/lilla bragdgullet) og ridning (det prestisjefylte Jerringpriset). Det viser at svenskene kanskje ikke er så opptatt av å skille såkalte verdensidretter fra andre idretter og at de greier å evaluere hver idrett på sine premisser under mottoet: en verdensmester er en verdensmester. Hadde dette vært gjennomgangstonen på den norske idrettsgallaen hadde det for eksempel vært naturlig at danseren Selina Jappée var med i kategorien som beste kvinnelige utøver siden hun var Norges mestvinnende utøver uansett idrett i 2016. Også andre dansere kunne vært med i flere andre kategorier.
- Årets leder: Svenskene kårer årets idrettsleder og ikke trener. Det gjør kategorien videre enn i Norge fordi den norske gallaen kårer årets trener. Det er forskjell på trenere. Det er stor forskjell på hvordan for eksempel landslagstrener i svømming Petter Løvberg, fotballtrener Kåre Ingebrigtsen, hopptrener Aleksander Stöckl og kickboksetrener Daimi Akin utøver sin trenergjerning. Det er forskjell på klubbtrener og landslagstrener, det er forskjell på individuell idrett og lagidrett og det er forskjell på daglig kontakt med utøvere og å ha et mer overordnet ansvar. Alle trenere er ledere, men ikke alle ledere trenger nødvendigvis å ha det direkte ansvaret for utøvernes prestasjoner, men kan ha skapt et rom for prestasjoner. Ved å kåre årets leder står man friere til å bedømme hvem som har gjort den beste innsatsen for sin idrett.
- Færre priser: På den svenske gallaen har man bare seks ordinære priser og en publikumspris (Jerringpriset). Det gir hver pris mer prestisje og prisutdelingen får mindre preg av at «alle skal får». Det gjør det selvfølgelig vanskeligere for juryen som skal plukke ut kandidatene, men med klare og kjente kriterier er det kun et luksusproblem.
Hvem jeg tror blir Idrottsgalans store navn? Golferen Henrik Stenson som ble den første svenske vinneren av en majortittel i golf da han vant The Open. Svenskene pleier å være bedre til å sette pris på golfere enn nordmenn gjør.
LES OGSÅ: Idrettsgallaen er full av politikk
Her er de nominerte til den svenske Idrottsgalan 2017:
Årets kvinnliga idrottare:
Tove Alexandersson, orientering/skidorientering
Maja Reichard, paraidrott/simning
Jenny Rissveds, mountainbike
Sarah Sjöström, simning
Årets manliga idrottare:
Mattias Ekström, bilsport
Peder Fredricson, hästhoppning
Zlatan Ibrahimovic, fotboll
Henrik Stenson, golf
Årets lag:
Emil Andersson/Linus Karlsson, parasport bordtennis
Damlandslaget, fotboll
Mixedlaget, truppgymnastik
Team Anna Östling, segling matchracing
Årets nykomling och lilla bragdguldet:
Ebba Andersson, längdskidor
Patricia Axling, thaiboxning
Victor Nilsson Lindelöf, fotboll
Jesper Svensson, bowling
Årets ledare:
Håkan Carlsson, orientering
Torsten Hansson, golf
Lars Lagerbäck, fotboll
Pia Sundhage, fotboll
Årets prestation:
Lisa Dahlkvist, fotboll
Jenny Rissveds, mountainbike
Sarah Sjöström, simning
Henrik Stenson, golf
Jerringpriset:
Tove Alexandersson, orientering
Henrik Stenson, golf
Jenny Rissveds, mountainbike
Peder Fredricson, ridsport
Sarah Sjöström, simning