Taket. Snart åpner Norway House i Sotsji. Om det fylles vet jeg ikke. Færre enn vanlig ønsker å dra til vinter-OL. Sist gang Norway House, eller Det norske hus, skapte debatt i Norge var da Torbjørn Jagland lansert sitt store prosjekt. det ble som kjent filleristet. Den avdøde dikteren og samfunnsrefseren Georg Johannessen sa syrlig om Jaglands store prosjekt (fritt etter hukommelsen) at når taket er grunnmuren i det norske hus, da vet du at det går galt. Er det taket som er grunnmuren i Norway House?
Tre grunner. Tanken om Norway House er sikkert bra. Partytelt får alle som kommer dit i godt humør. Men endrer de mening? Det spørs selvfølgelig hva man ønsker. Ved siden av mange «selfies» med betydningsfulle personer ser jeg tre grunner til at det brukes over ti millioner kroner på et slikt tiltak. For det første å promotere ungdoms-OL 2016. For det andre, og i forlengelsen av dette, å promotere et norsk kandidatur til vinter-OL i 2022. For det tredje å promotere Ole Einar Bjørndalen som utøvernes representant i IOC.
Ungdomstelt. Jeg tror alle i IOC er glad for at Norge påtok seg ungdoms-OL. Pengeoverføringen på over 100 millioner kroner viser det. Hvis ikke hadde vinterungdoms-OL vært død ved fødselen. Ungdoms-OL er også Norges beste kort til OL i 2022. Det gir oss fri adgang til IOC helt fram til 2016. Dette blir sikkert en snakkis i teltet.
Hjemme først. Men det er allikevel to problemer (eller utfordringer som man sier i PR-bransjen) med dette stuntet. For det første må opinionen og politikerne i Norge vinnes først. Og for det andre handler internasjonal idrettspolitikk om å gi og ta. De dårlige meningsmålingene for Oslo-OL den siste uka viser at opinionen ikkestøtter helhjertet opp om det store Østlandsprosjektet. At man bruker mange millioner kroner på et telt i Sotsji bidrar helt sikkert ikke i positiv retning. Snarere tvert i mot. Man har først tenkt på taket.
Borte best. Det er heller ikke i Sotsji du vinner hjertene til IOC, for å bruke Heibergs terminologi. Den vinnes alle andre steder enn Sotsji, over hele verden, hele året, hvert år. Den siste tiden har idrettsledelsen i Norge vært svært aktive på store offisielle arrangementer. Men det internasjonale arbeidet til Idrettsforbundet har vært nedprioritert og neglisjert i mange år og selv tilårskomne IOC-medlemmer skjønner hvorfor norske ansikter plutselig dukker opp på steder de ellers ikke har vært før. 2022.
De jeg snakker med i internasjonal idrett sier at det hele året kjøpslås om små og store ting før hvert minste seminar. Tusenvis av telefonsamtaler ble for eksempel tatt før IOC-sesjonen i Buenos Aires i fjor der mange beslutninger skulle tas (blant annet OL-by, valg av idrett og valg av president). Interesser ble utvekslet. Slik prat blir overvåket i Sotsji. Det er med andre ord ikke på de formelle arenaene de viktigste samtalene finner sted. Det kan bli kostbar takstein.
Walkover. Hva med Bjørndalen? Jeg tror Bjørndalen har store sjanser til å bli valgt inn i IOC. Han har en stor stjerne i vinteridrettsmiljøet, både fordi han har gjort en god figur som utøverrepresentant i det internasjonale skiskytterforbundet i mange år og fordi han er en merittert utøver. Og han er en av øyenstenene til Vladimir Putin. Betydningen av Norway House for Bjørndalens kandidatur ser man først på hvor mange utøvere med stemmerett som kommer og bespises og bedrikkes i de dagene teltet står med teltpluggene på.
Grunnmuren. Til et levedyktig hus trengs en solid grunnmur. Sotsji har vist at ferdigstilling av hus er en vanskelig øvelse.
Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/