Det kan virke som spørsmålet om boikott av fotball-VM i USA (og Canada og Mexico) avgjøres av om hva Trump gjør med Grønland.
Det er det selvfølgelig ikke.
Men til forskjell fra situasjonen i forkant av fotball-VM i Qatar, da Norge hadde den tøffeste boikottdebatten av alle, er at den politiske situasjonen nå berører oss direkte, på vårt eget kontinent.
Det er alvorlig at en NATO-alliert truer den territorielle integriteten til en annen. Og spørsmålet da er om det skal få innflytelse på beslutninger i fotballen.
Da Russland gikk til fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 førte det til slutt at Russland ble utestengt fra internasjonal fotball, selv om det satt langt inne. Gjelder det samme i forholdet USA og Danmark?
Må være kvalifisert for å boikotte
Norske myndigheter og norske fotballtopper har i denne sammenheng rotet seg inn i en merkelig argumentasjon.
I forbindelse med Champions League-kampen mellom Bodø/Glimt og Manchester City i Bodø, sa statsminister Jonas Gahr Støre at han mener boikott er et «svært dårlig virkemiddel» og at han er imot boikott.
– Jeg er ikke for det som generelt virkemiddel. Nå har vi noen uenigheter med USA, men ikke en uenighet som gjør at vi boikotter VM i fotball. Og i hvert fall ikke et fotball-VM vi skal delta i selv, sa han til VG.
Dette er en spesiell uttalelse på mange måter.
Går den etiske standarden på om Norge er kvalifisert eller ikke?
Og videre: En viktig forutsetning for å boikotte er at du faktisk skal delta. Derfor ble debatten i forkant av VM i Qatar en teoretisk debatt.
Det blir den også i Danmark, hvis de ikke kvalifiserer seg til sommerens VM, men skulle de gjøre det kommer garantert deler av det danske folk til å vurdere om det er verdt å dra til USA eller ikke.
Det Støre på sitt klumsete vis kaller uenigheter med USA har en litt annen valør i Danmark enn i Støres hode, for å si det mildt.
Samtidig er Støre og andre politikere som blir spurt om boikott eller andre tiltak påpasselig med å påpeke at det er fotballen som må ta denne beslutningen og ikke politikerne.
Men så enkelt er det ikke.
Sirkelargumentasjon
Fotballpresident Lise Klaveness har i forkant av årets VM kommet i en pikant posisjon. Hun ønsket i utgangspunktet boikott av VM i Qatar, men snudde, men ble samtidig en helt i store deler av verden fordi hun på FIFA-kongressen i Doha i 2022 kritiserte FIFA og Qatar på oppdrag fra det norske fotballdemokratiet.
Da Klaveness snudde, sa hun til TV2 om boikott at «nå, så vil det være et uriktig virkemiddel å bruke. Men trusselen om boikott mener jeg at alltid bør være der.»
Boikott var altså et virkemiddel man kunne vurdere, men ikke i Qatar.
Nå er hun i en helt annen situasjon. Norge har for første gang på herresiden kvalifisert seg til fotball-VM siden 1998 og hun sitter nå i UEFAs styre, som nå har fått boikott-spørsmålet midt i fanget.
På spørsmålet om USA og boikott har Klaveness, nylig sagt:
– Deltakelse i VM er i utgangspunktet et sportslig spørsmål innenfor FIFA-systemet. Eventuelle beslutninger som går utover dette, og som berører norsk utenrikspolitikk, er et ansvar for den norske regjeringen.
Men samtidig, sier hun:
– Utviklingen i USA gir grunn til alvorlig bekymring hos oss alle. Når det sås tvil om demokratiske spilleregler, internasjonal rett og respekt for allierte, må alle si tydelig ifra, sier fotballpresidenten.
– Dette er en tid der Europa må stå samlet og stå opp for grunnleggende verdier som demokrati, menneskerettigheter og folkerett.
Bare noen dager etter disse kommentarene fra Støre og Klaveness opprettet Donald Trump sitt såkalte «Fredsråd» under World Economic Forum i Davos, med blant andre Russland og Saudi-Arabia.
Hele hensikten med dette «rådet» er å underminere FN og FN-systemet, og gi Donald Trump mer makt.
Som en liten kuriositet oppi alt dette var det styreformann i Manchester City (de facto klubbens eier) som skrev under tiltredelseserklæringen for De forente arabiske emirater (UEA), også et land som skårer ganske dårlig på demokratiindeksen.
Med andre ord arbeidsgiveren til Erling Braut Haaland er med på å underminere den internasjonale verdensorden, for å innynde seg på Trump.
Fra før har Trump truet med å bombe medarrangør Mexico og å innlemme medarrangør Canada som stat i USA.
Og etter at Mark Carney holdt sin oppsiktsvekkende tale i Davos, som Støre og kanskje Lise Klaveness syns var en god og viktig tale, trakk Trump tilbake invitasjonen til Canada om å være med i «Fredsrådet».
Hvordan passer dette inn i Klaveness’ uttalelse om at «når det sås tvil om demokratiske spilleregler, internasjonal rett og respekt for allierte, må alle si tydelig ifra.»
Demokratiet i FIFA har krakelert for lenge siden og FIFA-president Gianni Infantino har blitt alle diktatorers venn. Nå er han i lomma på Trump og feiret og hyllet etableringen av Trumps «Fredsråd» i Davos.
Og fordi Trump ikke fikk Nobels fredspris, som har skapt problemer for norske myndigheter, opprettet han en egen FIFA-fredspris som han ga til Trump på en absurd seanse i Washington i desember i fjor.
Det betyr at Infantino hyller Trump som prøver å uthule FN-systemet, som Norge hele tiden bruker som referanse i sin utenrikspolitikk, og samtidig viser en hel verden at det ikke er noen forskjell på Infantinos FIFA og Trumps USA.
I beste fall er det Klaveness og Støre holder på med sirkelargumentasjon. Støre peker på idretten. Og fotballen peker på politikerne. Det går ikke i lengden.
I denne sammenheng må de svare på følgende spørsmål: Hva betyr å stå samlet om grunnleggende verdier og hvordan skal man si tydelig ifra?
Fortidens spøkelser
En boikottdebatt må foregå på riktige og saklige premisser. I bunn og grunn hviler beslutningen på om hvor den røde linjen går. Hvor går den etiske og moralske grensen?
En vanlig problemstilling er at vi ikke gjorde noe i forkant av fotball-VM i Russland i 2018, fotball-VM i Qatar i 2022 og vinter-OL i Beijing i 2022, hvorfor skal vi gjøre noe nå?
Det er et stråmannsargument. Det betyr ikke at valgene som ble tatt eller ikke tatt i forbindelse med Russland, Kina og Qatar var riktige.
Kanskje har vi havnet der vi er i dag, nettopp fordi idretten ikke gikk foran og sto opp for menneskerettigheter, folkerett og alle andre verdier som idretten slenger om seg i alle festtalene sine. Dette er kjernen i det som blir kalt «sportsvasking».
Et argument som NFF forfekter er at man må stå samlet hvis en eventuell boikott eller andre sterke sanksjoner skal ha effekt.
Dette er et argument du finner igjen i den såkalte Loland-rapporten, som var en del av kunnskapsgrunnlaget til Qatar-utvalget som NFF lente seg på da de anbefalte å ikke boikotte VM i 2022.
Men det står også noe annet i Loland-rapporten:
«Om målet med boikotten er endring, er det i tillegg viktig å ha sympatisører innad i systemet som boikottes. Under de FN-initierte sanksjonene mot Sør-Afrika var samarbeidet med interne anti-apartheidgrupperinger viktig.»
Dette er et argument som egentlig sier at boikott er mer virkningsfullt der det finnes en opposisjon eller der det er et minimum av demokrati, enn overfor diktaturer eller totalitære land som Kina, Russland, Qatar og Saudi-Arabia, der det ikke finnes motkrefter i det hele tatt.
Følger vi denne logikken vil trussel om boikott og krav om å flytte USA-delen av mesterskapet til for eksempel Mexico og Canada fortelle opposisjonen i USA at de har støttespillere utenfor i USA og hjelpe dem i kampen mot en stadig mer autoritær Trump-verden, og vil provosere Trump på et område han ikke har blitt utfordret før.
Hvis dette provoserer Donald Trump enda mer og han innfører flere straffetiltak mot Norge og Europa er det nok et bevis for at USA ikke bør arrangere mesterskapet og kanskje at man bør holde seg unna?
Verre og verre i USA
Idrettspolitikk.no var i oktober sammen med Josimar i Florida på reportasjetur for å lodde VM-stemninga i den mest Trump-vennlige delstaten.
Der møtte vi innvandrere, fotball-supportere, frivillige og borgerrettighetsforkjempere som hadde sluttet å delta i fritidsaktiviteter, hadde sluttet å gå på kamper og som ba slektninger, i og utenfor USA, om å holde seg unna fotball-VM, fordi de kunne bli arrestert av ICE.
Tenk hvordan det er i Trump-kritiske stater. Se bare til Minnesota for å få en idé om hvordan det er og hvordan det kommer til å bli.
For nordmenn og NFF som er sultefora på VM dreier dette seg med andre ord ikke bare om høye billettpriser, trusler om å flytte kamper fra en stat til en annen (slik Trump har gjort) eller problemer med visumet fordi du har vært kritisk til Trump og hans politikk på sosiale medier.
Selv om det i seg selv kan få hvem som helst til å vurdere om det i det hele tatt er verdt å dra til USA denne sommeren.
Et annet argument er at det ikke nytter med alenegang, særlig ikke for et lite land som Norge, og at – i dette tilfellet – UEFA bør stå samlet og komme med fellesuttalelser.
Men noen må ta initiativ.
UEFA og FIFAs utestengelse av Russland etter fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022 kom ikke etter initiativ fra de to organisasjonene, men var et resultat av at Sverige, Polen og Tsjekkia nektet å spille mot Russland. Det førte til reaksjon fra UEFA og FIFA.
Små og/eller få land fikk ballen til å rulle.
Hvis du gir komplett faen i det som skjer i Trumps USA og hans konfrontasjon med allierte har du ingen rød linje eller etisk standard som vil få konsekvenser for fotball-VM.
Er det det Støre og Klaveness egentlig sier? Eller går grensen et sted. I så fall hvor går den?
#KJØP BOKA#
