Myten om én europeisk idrettsmodell slår sprekker

Da Belgia hadde EU-formannskapet i første halvdel av 2024 tok de nye grep i europeisk idrettspolitikk ved å anerkjenne behovet for å støtte egenorganisert idrett.

Det skjedde samtidig som en ny studie fra Play the Game bekreftet at en stor andel av europeere organiserer sin fysiske aktivitet utenfor de konkurransepregede idrettsarenaene.

Tallene fra Play the Game-studien viser at 38 prosent av europeere regelmessig driver med idrett og trening, og at det som oftest skjer i mer uformelle omgivelser, i nabolaget, på vei til jobb eller i hjemmet.

De som driver med idrett og trening i mer organiserte former, foretrekker treningssentre og idrettsklubber.

Tallene kommer fra EuroStat-data om fysisk aktivitet blant europeiske borgere.

Fremmer egenorganisert idrett

Samtidig med at disse tallene ble kjent vedtok EUs idrettsministere (Rådet) en ny resolusjon om egenorganisert idrett.

Den angir en viktig kursendring i måten EU betrakter idrett på.

I stedet for kun å sette søkelys på den såkalte europeiske idrettsmodellen, som i stor grad forvaltes og forsvares av den olympiske bevegelsen, ber de nå medlemsstatene om å «fremme og støtte politikk som oppmuntrer til egenorganisert idrett som et middel for å oppmuntre til livslang fysisk aktivitet og idrett».

Play the Game har kartlagt trender innen sport og trening i de 27 EU-landene for å finne ut om den europeiske idrettsmodellen er det beste utgangspunktet for å øke det fysiske aktivitetsnivået i Europa, slik det det blant annet hevdes av IOC og de fleste nasjonale olympiske komiteer i Europa.

– De siste årene har den olympiske bevegelsen intensivt og suksessfullt overbevist politikere om at bare pyramidemodellen for konkurranseidrett er den beste løsningen for å øke fysisk aktivitet, sier internasjonal direktør i Play the Game, Jens Sejer Andersen om bakgrunnen for studien.

– Dette strider mot dokumentasjon som er samlet inn de siste 30-40 årene, og det er veldig oppmuntrende at EU-idrettsministrene ser ut til å forstå behovet for en ny tilnærming, sier han.

NFF en av forsvarerne av pyramidestrukturen

Den europeiske idrettsmodellen definerer idrett som en pyramidestruktur der breddeidretten danner grunnlaget for pyramiden, klubber og eliteutøvere er plassert på toppen, og forbundene overvåker og regulerer hele systemet.

Forsvarerne av modellen argumenterer for at pyramidestrukturen er fordelaktig for alle involverte, ettersom breddeidretten utvikler eliteutøvere, mens eliteidrett stimulerer breddeidretten gjennom økonomisk støtte og inspirasjon.

Den europeiske idrettsmodellen var for eksempel sentral da Norges fotballforbund (NFF) og den norske regjeringsadvokaten skulle argumentere mot en europeisk superliga i fotball.

I juli i 2022 presenterte regjeringsadvokaten de norske holdningene til Superligaen.

Regjeringsadvokaten la vekt på at Superligaen består av de rikeste klubbene i Europa som søker å drive et kartell ved i hovedsak å avvikle prinsippet om åpen konkurranse med deltakelse basert på sportslig prestasjon.

Hun mente at et slikt system vil innebære ekskludering av mindre europeiske land, samtidig som det skader de tradisjonelle europeiske konkurransene – og det vil også påvirke de som er nederst i pyramiden.

På vegne av den norske regjeringen fremhevet regjeringsadvokat Moen Jünge følgende punkter.

• Norske myndigheter mener at UEFAs krav om forhåndsgodkjenning av konkurranser og deres sanksjonsmulighet ved brudd på dette kravet, har et legitimt formål og er nødvendig. Derfor er det ikke omfattet av EU-regelverket som omhandler forbud mot konkurransebegrensende virksomhet.
• Det legetime formålet er bevaring av «den europeiske idrettsmodellen» som blant annet sikrer åpen konkurranse hvor deltakelse er basert på sportslige prestasjoner, og overføring av midler fra toppen til resten av den europeiske «fotballpyramiden».
• Regjeringsadvokaten trakk frem noen forhold ved «den europeiske idrettsmodellen» som er særlig viktige for små land som Norge: Den binder sammen europeere og europeiske klubber som geografisk er langt unna hverandre, den binder sammen topp og bredde i en «pyramide», og den sikrer at de øverste nivåene av pyramiden bidrar til utviklingen av den sosiale og utdannende funksjonen som fotballen har i Europa.
• Hun argumenterte for at superliga-saken i seg selv er et godt eksempel på at UEFAs krav og prosedyrer har et legitimt formål og er nødvendig. Superligaen bryter med prinsippene som ligger til grunn for pyramidestrukturen i den europeiske fotballmodellen.

Det er denne tankegangen som kartleggingen til Play the Game og EUs tilnærming nå utfordrer.

Kan ikke snakke om én modell

Blant de 27 EU-landene som er kartlagt finner man et svært mangfoldig spekter av aktivitet og konklusjonen er derfor at de ikke er mulig å snakke om én felles europeisk idrettsmodell.

Ett sentralt funn er at mange aktiviteter ikke skjer innenfor rammen av en klubb eller et forbund.

Basert på statistisk analyse deler studien treningsvaner inn i fire ulike grupper av land langs en nord-sør- og øst-vest-akse. For eksempel har de nordiske landene de høyeste frekvensene når det gjelder hvor ofte innbyggerne trener, mens deltakelsen er lavere i de østlige og sørlige europeiske landene.

Når det gjelder treningsarenaer, finnes den høyeste andelen medlemmer av idrettsklubber i vesteuropeiske land, mens borgere i østeuropeiske land oftere trener hjemme eller mens de pendler.

EU nevner ikke den europeiske idrettsmodellen

Totalt sett bekrefter Play the Game-studien nok en gang at europeere foretrekker å trene i mer uformelle omgivelser sammenlignet med de organiserte idrettsstrukturene i pyramidemodellen.

EU-rådet kommer til samme konklusjon i sin resolusjon, ved å trekke på data fra Eurobarometer om idrett og fysisk aktivitet.

For første gang på mange år nevnes ikke den europeiske idrettsmodellen i et dokument om breddeidrett fra EU.

Andreas Selliaas

Journalist og kommentator, Idrettspolitikk.no

- Annonse -