Hun la til at Norge er havnet et godt stykke ned på utviklingsstigen i internasjonal fotball for kvinner. Vi røk ut mot Japan etter en feig norsk forestilling, i motsetning til Sverige, som turte å stille opp mot dem, og spilte seg frem til en semifinale.
Gode enkeltspillere
Norge har noen enkeltspillere som klarer seg godt i klubbfotballen i Lyon, Bayern Munchen, Barcelona, Roma og i engelske klubber. Men bak dem har vi ikke klart å utvikle gode nok spillere og lag til å sette farge på internasjonal fotball.
Parallelt har det aldri vært satset mer i Norge på å styrke fotballen for kvinner og jenter, enn det som skjer i 2023.
Bedre rammebetingelser gjør at toppklubbene er tilført ressurser til økt sportslig satsing, men det tar tid å utvikle spillere som kan hevde seg internasjonalt og som kan gi landslaget fremgang.
Samtidig skjer det positive ting over hele landet. Flere byer og fotballklubber tar grep og legger betydelige ressurser i å få frem nye generasjoner. Dette er en gyllen mulighet for norsk fotball og det må tas grep nå! Det er i klubbene utvikling skjer eller stopper opp.
Må tas grep
Jeg håper at det samtidig blir tatt grep for å utvikle spillere og lag som kan hevde seg på den øverste scenen både nasjonalt og ikke minst internasjonalt. Det krever økt fokus på spillerutvikling og at det dyrkes frem spillere med bedre rollebaserte ferdigheter.
Vi trenger moderne keepere, som kan være en ekstra joker i angrepsspillet, gjennom frispilling, i tillegg til å forsvare eget mål. I Norge har vi flere unge fremadstormende keepere med potensial for den internasjonale scenen.
Vi trenger raskere spillere i bakre ledd som både kan duellere og frispille, dvs som både har tradisjonelle forsvarsferdigheter og som er trygge og gode i frispillingsfasen.
Vi trenger raske og teknisk gode kantspillere som både kan forsvare seg, og utgjøre en offensiv trussel på egen hånd, og i overtallsspill fremover.
Det må dyrkes frem spillere i disse posisjonene som kan slå innlegg og frispille medspillere, og de må få lov å angripe. I VM var dette totalt mangelvare med et lite unntak av Bjelde mot Filippinene.
På midtbanen kreves det spillere med oversikt, evne til å posisjonere seg, og som sammen med, og på egen hånd, kan diktere tempo i kampene. Gode med beina, løpsstyrke, 1:1 ferdigheter og med«hovmesterblikk» som gjør at tempo, presisjon og dynamikk på siste tredjedel er tilstede.
På topp kreves det spillere med fart, gode ferdigheter 1:1, luftstyrke, smartness i posisjonering, drible-, innleggs- og avslutningsferdigheter.
På benken trenger vi trenere som vil la laget angripe, frispille bakfra, skap overtall langs kantene, la midtbanespillere skape overtall på siste tredjedel. Det må prioriteres spillere med ferdigheter tilpasset dagens krav til offensiv fotball kombinert med trygt og sikkert forsvarsspill.
Det krever fart, tekniske ferdigheter og tro på egne ferdigheter. Trenere må ha tro på at angrep kan være det beste forsvaret.
For sentralisert
Sammen må klubber, trenere, NFF/landslagene fokusere på å dyrke frem spillere, som kan bidra offensivt og defensivt. Vi trenger dribblere, pasningsleggere, «løpsmaskiner», duellanter, avsluttere, og spillere som har fart og vilje og ferdigheter til å angripe.
Avstanden til Sverige og andre nasjoner, er ikke stor, og det er mulig å tette avstanden. Det krever imidlertid at norske fotballklubber nå tar grep og gir jentene bedre muligheter over hele landet!
I 2023, nesten 30 år etter VM-gullet til det norske kvinnelandslaget, er forholdene vesentlig bedre, men ikke gode nok.
Landslagsskolen og toppklubbenes satsing er blitt bedre, og mer kompetanse er stilt til rådighet, men etter min vurdering er for mye av satsingen på jentene blitt sentralisert.
Det er ute i klubbene spillere utvikles, og det er klubbene som må gi jentene tilgang til sportslig kompetanse, uten å måtte flytte hjemmefra, som 15/16 åringer.
Etter å ha sett A-landslaget og aldersbestemte landslag for jenter de siste årene, registrerer jeg at altfor mange spillere mangler tekniske og taktiske ferdigheter til å matche det internasjonale nivået.
Norge som likestilt samfunn har gode forutsetninger for å utvikle og fremme jentenes muligheter. Økonomiske og menneskelige ressurser stilles til rådighet. Jenter må få tilført kompetanse, og et fotballtilbud, som står i forhold til det guttene får.
Her er mine anbefalinger
Jeg anbefaler fotballfamilien prioritere følgende innsatsområder:
Dyrke frem neste generasjon keepere, kantspillere/backer som kan frispille. Få frem venstrebeinte spillere, midtstoppere med fart, større duellstyrke, og som er tryggere i frispillingsfasen, økt fokus på å skape mer variert angrepsspill.
Det må være mulig å ha spillere som Ada, Sofie og Caroline på banen samtidig, utvikle det offensive spillet og angripe. Trenerne må ha tro på at angrep er det beste forsvaret.
Utvide Toppserien til 12-14/16 klubber for å gi rom for at klubber fra Stavanger, Hamar, Skien, Bodø, Tromsø, Bodø, Sogndal, Ålesund, Molde,Haugesund, Kristiansand, Sarpsborg m.fl. får mulighet til å bidra på øverste hylle i Norge. Her ligger store og gode ressurser som må slippes til.
Lage en modell som gjør at jentene kan kombinere fotball og utdanning, der det prioriteres mer tid til sportslig utvikling, og mindre tid til reising enn det gutta holder på med.
Få toppklubbene til å sette av en andel av spillersalget på herresiden til investering i kvinnesatsningen, eksempelvis 10-15 %. Det kan begrunnes i det positive omdømme kvinnesatsing har bidratt og bidrar til i klubber som Brann, RBK, Stabæk, VIF etc. Hvem blir første klubb til å gjøre dette eller lignende?
Det er avgjørende å ha klubber som kan, vil og tør.
