- Annonse -
Tette koblinger. Det er ikke overraskende at det foregår kampfiksing i engelsk fotball. Det som overrasker meg er at man ikke har avdekket flere saker tidligere og gått til aksjon før nå, og at man blir overrasket over at slikt skjer. En av årsakene til at det ikke er gjort noe tidligere, tror jeg skyldes den tette koblingen mellom gambling og fotball i England. En annen er at det er vanskelig å finne bevis i slike saker.
Bånd til Asia. Som i andre europeiske kampfiksingssaker de siste årene har denne saken forbindelser til Asia og Singapore. Det som sjokkerer britene mest med det som rulles opp er ikke at fiksingen har internasjonale forgreininger, men at det skal ha foregått i lavere divisjoner og at dommere skal være involvert. At dommerne har vært mer involvert enn man tidligere har trodd så vi i den store Europol-etterforskningen som avslørte omfattende kampfiksing i februar i år. Det gjør saken mer alvorlig. En dommer kan skade mer enn et fotballag! Dommerne skal jeg ta for meg en annen gang.
Mer debatt. I tiden framover kommer det til å bli en intens debatt i Storbritannia om hva som kan gjøres for å hindre kampfiksing i fotball. På den måten har NCA satt i gang et viktig arbeid. Ved siden av mer omfattende etterforskning av mistenkelige fotballkamper tror jeg etter hvert at vi får en debatt i Storbritannia om fotballagenes kobling til bettingselskaper og fotballspillernes egen gamblingvirksomhet. Flere av de mest kjente sportskommentatorene i britiske aviser har allerede begynt tatt tak i denne problemstillingen. Eller rettere sagt to problemstillinger. 1) er det for tette bånd mellom bettingselskaper og fotballklubber. 2) Fører spillavhengighet til kampfiksing?
Ekstrem gamblingkultur. Claus Lundekvam har gitt nordmenn et sterkt vitnesbyrd på hvor alvorlig og inngrodd gambling er hos fotballspillere i England. Gambling hos bookmakere eller egeninitierte veddemål er en naturlig del av fotballkulturen på øyriket. Leser du boka «I Am the Secret Footballer» (2012) får du et sterkt innblikk i hvor omfattende gamblingen er og hvor mye penger som står på spill i det vanlige folk vil kalle meningsløse veddemål. Den kjente journalisten og kampfiksingseksperten Declan Hill har lenge advart mot spilleres gambling. Nå sier han – hva var det jeg sa! Han trekker en direkte linje fra gambling til kampfiksing.
Små lag, stort spillobjekt. I panelet jeg ledet om kampfiksing på Play the Game i oktober fortalte Europols Nick Garlick – en av dem som var med på å rulle opp den store kampfiksingssaken i februar i år – at på et tidspunkt var verdens hotteste spillobjekt den engelske 5. divisjonsklubben Billericay Town. Som han sa, du trenger ikke være Sherlock Holmes for å skjønne at det var noe mystisk med akkurat dette laget. Og det fins bøttevis med ukjente lag som er hete spillobjekter. Spillere på dette laget ble tatt og knyttet til gamblingselskaper i Asia. Det viser oss med all tydelighet om hvor inngrodd problemet er, at dette ikke kun dreier seg om fotball på øverste nivå og at det dreier seg om enorme summer penger på «ubetydelige» kamper.
Spillavhengighet og gambling. Engelsk fotball (og annen engelsk sport) sliter med et stort antall spillavhengige. Gamblingkulturen er omfattende, bettingsjappene er lett tilgjengelige og du har mulighet til å satse mye penger på et stort antall objekter. Vanlige spillobjekter er hvilken keeper som tar det første utsparket og hvem som får det første innkastet. Hvor lett er det ikke å manipulere dette? Og hvor lett er det ikke å sette noen tusen pund på et utfall du er sikker på skal skje? Og er det så farlig? Det problematiske med tett kobling mellom bettingselskap og fotballag/spillere er at det kan bli vanskelig skille fotballspilleren fra gambleren. Og at det er kort vei fra garderoben og til bettingsjappa.
Fotballøkonomi. Det er lett å bli hekta og det er lett å komme i uføre. Og her spiller de mange britiske og asiatiske bettingselskapene en viktig rolle. Mange klubber får gode penger av bettingselskaper gjennom eksklusive avtaler. Flesteparten av lagene i de øverste divisjonene har individuelle avtaler med bettingselskaper. Det har også mange fotballspillere. Dette legitimerer også at fotballspillere spiller på egen idrett. Det gjør det også lett å spille på egen kamp?
Prinsipiell debatt. Debatten om gambling og fotball er et stadig tilbakevendende tema også i Norge. I mange år har det vært diskutert om idretten i det hele tatt bør få penger fra spill. Dette er et prinsipielt spørsmål med flere innfallsvinkler. Men det er også prinsipiell forskjell på å ha individuelle avtaler (både lag og personer) med spillselskaper og at fotballen som helhet får penger fra spill. Det er den siste debatten som er mest relevant i Storbritannia akkurat nå. Skal utøvere og klubber ha mulighet til å inngå separate avtaler og skal utøvere ha lov til å spille på egen idrett og egne kamper? Dette blir viktige spørsmål framover.
Post scriptum. På samme måte som vi hver gang spør norske sykkelryttere om de visste noe om doping når en tidligere utenlandsk lagkamerat blir tatt for å ha dopet seg, mener jeg det er naturlig å spørre fotballspillere som har spilt i England om de har sett eller vært med på noe som ligner på kampfiksing? Ikke for å mistenkeliggjøre, men for å skjønne hva som skjer og har skjedd mellom kampene i engelsk fotball. Hvilket forhold hadde de til sitt lags eget spillselskap? Og er det den usunne gamblingkulturen i England vi får presentert i glanset versjon når norske frontfigurer med fortid i Premier League reklamerer for internasjonale spillselskaper i de tv-sendte Champions League-kampene? Eller er det noe annet? Med muligheten for å tippe på kreditt og med dekknavn er mye mulig – også å komme inn i kampfiksingsmodus.
Foto Play The Game: Europols Nick Garlick og undertegnede på Play the Game i Århus i oktober 2013.
Journalist og kommentator, Idrettspolitikk.no
- Annonse -