De amerikanske supporterne hadde drapert seg i alle varianter av det amerikanske flagget og kunne etter kampen feire en knusende 4-1-seier over et stakkarslig Paraguay. Alle vi snakket med i forkant av kampen trodde at USA kom til å være preget av stundens alvor og at de ville gå nervøst ut.
At Donald Trump dagen i forveien ringte den argentinske landslagstreneren Mauricio Pochettino og sa at han mente de kunne vinne VM, bidro til dette forventningspresset.
Men all nervøsitet var borte da Paraguay etter 7 minutter scoret selvmål og derfra og ut var det bare ett lag på banen.
Det er stor forskjell på fotballen i USA i 2026, når de nå arrangerer VM sammen med Canada og Mexico, og da de arrangerte VM alene i 1994.
I 1994 sto ikke fotball eller soccer høyt i status og sportskommentatorer i andre idretter latterliggjorde de kjedelige og lange kampene uten mål, samtidig som kommentatorene av soccer-turneringen måtte forklare reglene til TV-seerne i hver kamp.
Nå er fotball nesten en like kommersiell idrett som de tradisjonelle amerikanske idrettene, og du finner mange supportere som både følger hjemlig liga, collegefotball (soccer) og som står opp tidlig om morgenen i helgene for å følge Premier League i England. Fotball har også fått det samme familie og underholdningspreget som i de andre amerikanske idrettene.
Kommentaren fortsetter under bildet.
På den andre siden har FIFA tilpasset seg den amerikanske måten å organisere og arrangere idretter på.
FIFA har blant annet innført dynamisk prising, som gjør at de dyreste billettene bare er for kryptomillonærer. og drikkepauser midt i omgangene for å kunne smette inn dyre reklamepauser. Det siste betyr at kampene i realiteten har fire omganger, slik amerikanere er vant til i andre idretter.
Snakker du med den jevne amerikanske fotballsupporteren i dag er han like opptatt av taktikk og spillernes form og egenskaper som fordomsfulle europeiske fotballsupportere. Og de jubler (som oftest) på de på riktig tidspunktene under kampens gang.
For å illustrere det siste poenget gikk ikke bølgen en eneste gang i løpet av kampen mellom USA og Paraguay.
Det var ikke bare blant publikum som hadde betalt blodpris for å komme inn på stadion det var god stemning, men også mellom FIFA-president Gianni Infantino, utenriksminister Marco Rubio og den øverste lederen for ICE, Markwayne Mullin, som satt sammen på VIP-tribunen.
Kommentaren fortsetter under bildet.
Det var en stund spekulasjoner på om Donald Trump skulle dukke opp, men det gjorde han ikke, sikkert til Gianni Infantinos store skuffelse. Tenk hvor godt det hadde tatt seg ut på Instagram!?
Det kan være flere grunner til at Trump ikke dukket opp. Kanskje fordi han ikke liker fotball og at sporten ennå ikke er amerikansk nok.
Kanskje han måtte følge med på nedskytingen av iranske droner i Hormuz-stredet som foregikk midt under kampen.
Eller kanskje fordi han var redd for å bli buet ut i en stat, og blant fotballsupportere som hater ham, blant annet på grunn av ICEs herjinger i den demokratiske staten California.
I forkant av kampen hadde det også vært mye spekulasjoner om ICE ville være synlig til stede ved stadionområdet under denne kampen og de syv andre kampene som arrangeres på samme stadion i dette mesterskapet.
Etter det Idrettspolitikk.no kunne se var ICE lite synlige to timer før kamp, men vi så store svarte biler, med sota glass og blinkende lys etter kampen og de ble lett identifisert av provoserte supportere som løp etter og viste fingeren.
Kommentaren fortsetter under bildet.
Et stykke unna stadion ble det observert skarpskyttere på flere hustak. De hadde heldigvis en rolig dag på jobben.
Frykten for ICE har vært reell hos enkelte grupperinger i forbindelse med VM-åpningen i California.
Fagforeningen Unite Here! Local 11, som organiserer 2000 stadionarbeidere, og som er fagforeningen til de fleste som jobber på stadion, i kiosken, som sikkerhetsvakter og med rengjøring, truet med streik hvis de ikke ble lovet at ICE skulle holde seg unna de åtte VM-kampene i Los Angeles.
De fikk ingen lovnad om dette, men de vant allikevel en stor seier og fikk forsikringer om at de ikke fikk sparken, skulle de dra fra jobben hvis ICE dukket opp. I tillegg til økt lønn, var dette en stor seier for fagforeningen og arbeiderne på stadion.
Da Idrettspolitikk.no henvendte seg til sikkerhetspersonell under kampen for å spørre dem om de var fornøyde med avtalen, var beskjeden at de ikke fikk snakke om sitt arbeidsforhold til andre.
Samtidig ble det observert buttons med Kick Ice Out på uniformene til de ansatte. I den samme kontrakten som nylig var undertegnet fikk de organiserte arbeiderne tillatelse til å bære én fagforeningsbutton. Den retten brukte noen av de ansatte til å protestere mot ICE.
Kommentaren fortsetter under bildet.
På stadionområdet før kamp gikk det meste rolig for seg. I et hjørne utenfor stadion sto det demonstranter med amerikanske, israelske og iranske flagg med løve og sol (som opposisjonelle som ønsker seg tilbake til Iran før den islamske revolusjonen i 1979 ofte bruker) som tydelig ga sin støtte til amerikansk bombing av Iran og som ønsker Reza Pahlavi som ny leder av Iran. Han er sønnen av sjahen av Iran som ble styrtet i 1979.
Like bortenfor sto det en liten gjeng og ropte på frihet for Hong Kong og nedleggelse av det kinesiske kommunistpartiet.
Tidligere på dagen hadde aktivister fra en internasjonal koalisjon bestående av mer enn 80 dyreorganisasjoner, demonstrert foran Fan-festen ved LA Memorial Coliseum (det gamle OL-stadionet), mot massedrap på hunder i Marokko i forkant av turneringen i 2030.
Kommentaren fortsetter under bildene.
Og selvsagt var det mange som mener at Jesus trumfer alt.
Men alt gikk stille for seg.
Selv om det var en rolig stemning og lite bråk, var logistikken og all annen praktisk tilrettelegging for noen av oss preget av et komplett kaos.
De frivillige, som alltid var hyggelige og svarte med et smil, var dårlig informert og mange steder dårlig koordinert, og selv om det var lagt opp til et kollektivtilbud og shuttlebusser for å frakte tilskuere til og fra stadion (som ligger svært usentralt), måtte de stå i de samme lange køene som privatbilene, og dem var det mange av. Welcome to America!
Det er en vanlig øvelse under mesterskap som dette at pressen også kommer med sine hjertesukk. Og denne gangen har det vært litt av hvert å sukke over, utover at vi aldri får svar på spørsmålene våre fra FIFA.
Da jeg kom til stadion dagen før kampen mellom USA og Paraguay for å hente akkrediteringen var det nesten 200 meter kø og fire timers ventetid, fordi alle akkrediteringer til alle som skulle inn på stadion i løpet av de åtte kampene måtte hente det ut fra samme sted.
I køen sto det sikkerhetsvakter, serveringspersonale, billettkontrollører, transportarbeidere OG journalister.
Undertegnede kom dit samtidig med BBC-besetningen som skal kommentere kampene her, med Steve Bower og tidligere Liverpool- og Fulham-spiller Danny Murphy i spissen. De hadde aldri opplevd maken.
Det var liten mulighet for å stå i skyggen i den stekende sola og det ble ikke delt ut vann. Vi fikk høre at en person hadde gått rett i bakken på grunn av overoppheting tidligere i uka og det skal ha ført til at organisasjonskomiteen opprettet et nytt akkrediteringskontor i en annen del av byen.
Sammen med to journalister fra Magenta (de som har TV-rettighetene i Tyskland) tok undertegnede taxi til det provisoriske akkrediteringskontoret og etter til sammen fire timer hadde vi alle fått akkrediteringskortene våre.
Kommentaren fortsetter under bildene.
For oss som tok taxi til stadion tre timer før kampstart fikk oppleve både fredagsrushet og køene til VM-kampen samtidig og ble satt av på et kjøpesenter et godt stykke unna stadion. Turen tilbake til Downtown fortjener mer spalteplass enn det er rom for her.
Verre var det med det amerikanske pressekorpset som hadde fått tilbud om egen shuttlebuss fra basecampen til det amerikanske laget, ca. 80 kilometer unna stadion.
FIFA hadde fortalt at de skulle bli hentet av en buss som kom fra flyplassen og at den var ca. en time forsinket. Den kom aldri, Det endte med at de bestilte en rekke taxier og når de sto fast i trafikken et stykke unna stadion, gikk de sammen med de amerikanske supporterne det siste stykket.
Heller ikke de tok bølgen da den overlegne seieren mot Paraguay var et faktum.
