Om dette er tidenes norske idrettsskandale gjenstår å se.
Hvis flere lik detter ut av skapene i dagene som kommer så er den i hvert fall på en sikker pallplass.
Og skulle det vise seg – slik noen av oss frykter – at vi bare har sett toppen av isfjellet av norsk (og utenlandsk) juks i hoppsporten, og at «alle» har vært med på det og visst om det, seiler den opp på en suveren topplassering.
Anders Besseberg-saken i skiskyting, som skal opp igjen for retten i april, viste oss at norske idrettsledere også kan være korrupte og Steffen Kjærgaard-saken i sykkel viste at også norske utøvere kunne være med på organisert doping.
Der har du kanskje de tre pallplassene, og så kan vi diskutere valøren på skandale-medaljen.
Astma-saken til Martin Johnsrud Sundby startet en debatt om systematisk bruk av astmamedisin og Therese Johaug-saken om utøveres ansvar for å sjekke hva de fikk i seg.
Selv om disse to sakene skapte mye oppstyr og debatt, er hoppskandalen, i en helt annen liga.
Det er flere grunner til det.
Avsløringen kommer på hjemmebane og i et mesterskap der Norge soper inn medaljer. Dette gir oss assosiasjoner til ski-VM i Lahti i Finland i 2001 da finnene ble tatt for omfattende og systematisk doping på hjemmebane og OL i Sotsji i 2014 da Russland gjorde det samme, men med hjelp av diktatoren Vladimir Putin bak spakene.
Det som skjedde i Finland og Russland er av en langt større alvorlighetsgrad, men alt dreier seg om å gjøre det best mulig på hjemmebane. Og i utlandet ser de i blodtåka ikke forskjell på Norge, Finland og Russland i slike saker.
En annen grunn til at dette er en stor skandale er at avsløringene viser at juks har vært en del av hoppsporten i mange år og at nordmenn sannsynligvis har vært fremst i klassen. Juks er nå i ferd med å bli en del av fortellingen om det det norske hoppunderet det siste tiåret.
En tredje grunn er alle unnskyldningene eller avsporingene som kommer. De norske hopperne sier at det de har gjort er vanlig og at alle andre gjør det. Det ligner på unnskyldningene vi fikk i sykkelsporten i kjølvannet av Lance Armstrong-saken, som Steffen Kjærgaard var en del av, og i alle andre store skandaler.
Selv om det kanskje er sant at alle andre gjør det, er det en dårlig unnskyldning, når alle tror på at norske utøvere gjør ting på riktig måte.
Bagatelliseringen er faktisk et bevis på at dette er en stor skandale. De har holdt på i sin egen boble og tror at norsk juks er bedre enn andres juks.
Eller som TV2-journalist Per Tho Angell skriver i en kommentar med tittelen En varslet katastrofe:
«[d]et som virkelig slår meg etter skandalen i VM, er den massive oppmerksomheten jukset har fått. Og jeg vet at mange i hoppmiljøet virkelig er sjokkert over de voldsomme reaksjonene hos media og publikum.»
At lukkete miljøer utvikler en egen kultur – og i dette tilfellet en juksekultur – er ikke noe nytt.
I idretten har vi tusenvis av eksempler på at forbund, landslag og utøvere dekker over for hverandre.
Gang på gang viser det seg at kontrollmekanismene som de ansvarlige oppretter ikke gjør jobben sin, ofte fordi avsløringer av juks og fanteri skaper et omdømmeproblem. Helt til de blir avslørt.
Og her kommer vi til medienes rolle.
Der idretten selv har sviktet, har som oftest noen få modige journalister og varslere avslørt jukset. Men dette er dessverre unntakene.
Det er verdt å merke seg at det var et skjult opptak publisert det polske nettstedet Sport.Pl som startet opprullingen av den norske hoppskandalen.
Hadde noen norske medier gjort det samme om de hadde fått tilgang til opptaket?
Hadde NRK og TV2 som begge hadde rettighetene til ski-VM kommet med denne avsløringen om de først fikk tak i den? Jeg tviler.
Journalister og pressefolk omgås utøvere hele tiden og særlig dem som har rettigheter til arrangementer. De veit det meste om det som skjer.
Hadde de skrevet mer om jukset som foregår, så hadde vi fått vite hva som skjer på et tidligere tidspunkt og vi kunne fått slått hull på ukulturen tidligere og fått en mer rettferdig idrett.
Ingebrigtsen-saken, som snart skal opp i retten, er et godt eksempel på hva journalister og TV-produsenter veit og ikke veit om lukkede miljøer.
I flere sesonger har det norske folk sannsynligvis fått et skjevt bilde av hva som har skjedd i familien og når rettsaken starter er det uenighet om klipp fra denne serien skal brukes som bevis eller ikke. Har TV-produsenter og journalister dekket over mishandling? Hvem vet?
Kommentaren til Angell i TV2 er spesiell på mange måter. Han skriver blant annet:
«For de som aldri har satt sin fot i hoppmiljøet, har det vært vanskelig å forstå at det som skjedde i Granåsen i helgen er mulig. For de av oss som har tråkket rundt der i 25 år, er det ikke en like stor sensasjon.»
Det store spørsmålet jeg sitter igjen med etter en slik kommentar, er om TV2 har hatt kunnskap om det som har skjedd av juks i hoppsporten uten å rapportere om det? Eller ikke brydd seg med å følge opp tips og informasjon om juks?
Men det stopper ikke der.
Han skriver også:
«Mange har reagert på at folk med tilknytning til hoppmiljøet har bagatellisert det som skjedde i Granåsen i helgen. Sportssjef Jan-Erik Aalbu og den suspenderte landslagssjefen, Magnus Brevig, kalte det først et regelbrudd – før de etter massive reaksjoner valgte å omdefinere det de hadde gjort som juks. TV-ekspertene Johan Remen Evensen og Anders Jakobsen har fått mye kjeft i sosiale medier fordi de etter manges mening forsvarer og forklarer jukset med at «dette er noe alle nasjoner gjør. Begge to har vært tett på landslaget som TV-eksperter siden de ga seg på toppnivå. Og kjenner «alle» i hoppmiljøet godt.»
Like etter at kommentaren ble publisert, kunne NRK avsløre at de to ekspertkommentatorene Remen Evensen og Jacobsen, i tillegg til Daniel-André Tande innrømmet juks over flere år.
Forklaringen deres er selvfølgelig at alle andre gjør det og at Det internasjonale skiforbundet (FIS) er med på leken.
Og dette har pressefolk som har vært tett på miljøet og utøvere som nå jobber for de store mediehusene holdt tett om i årevis?
I så fall har de i mange sammenhenger gitt det norske folk forklaringer på hvorfor hoppere gjør det bra eller dårlig i satsen, svevet og nedslaget og holdt tilbake informasjon om det som faktisk gjorde at de vant eller tapte.
Det er noen av oss som husker tilbake til da sykkeldopingen ble avslørt på begynnelsen av 2010-tallet da TV2 og NRK ba henholdsvis Dag Otto Lauritsen og Dag Erik Pedersen om forsikringer om at de ikke hadde lik i skapet.
Lauritsen har alltid blånektet for å ha tatt doping, mens Pedersen innrømmet at han hadde fått sprøyter, men at han ikke visste hva som var i sprøytene. Begge fikk fortsette som profiler i hvert sitt mediehus.
Den danske syklisten Michael Rasmussen ble tatt for doping og la etter hvert (nesten) alle kortene på bordet og han ble noe år etter en profilert sykkelkommentator i danske medier. Uten tvil et etisk grenseland, men han kunne også med troverdighet fortelle seere og lesere om doping og hvordan utøvere tenker med en innsikt som ingen andre. Dette foregikk i all åpenhet.
Spørsmålet burde vært om dette er en praksis som bør innføres hver gang noen blir ansatt som ekspertkommentator. Har du jukset?
Det er en hendelse under årets ski-VM som sitter i minnet, brenner i sjela og som for meg illustrerer den uklare grensegangen mellom media og ledere for hopp-Norge. Og som viser at ledelsen på Hopplandslaget visste at det det forekom juks og at de faktisk ønsker å lære opp utøverne til å jukse, eller tøye reglene som de selv sier:
17-år gamle Ingvild Synnøve Midtskogen ble disket to ganger under mesterskapet (i begge de individuelle øvelsene).
Dette sa lederne i hoppledelsen til NRK etter den andre disken:
– Jenta er jo ung og har ikke vært med på dette så mange ganger, så jeg vet ikke om det er et eller annet på det. For hun har tydeligvis ikke fått opp skrittmålet godt nok. Det er jo andre disken, så det er ikke noe særlig, sier [Sportsjef Jan-Erik, red.anm.] Aalbu til NRK.
Landslagstrener Christian Meyer forteller at de må tilbake i bua for å øve på dresskontroll.
– Hva skal man øve på?
– Man blir fort litt svett. Dressen henger igjen. Ingvild er også fersk i gamet i forhold til resten, og da kan sånne ting skje. Det er kjipt, forteller Meyer.
Det hopplederne sier her er at Midtskogen ikke er god nok til å tøye reglene eller jukse, men at det kommer med erfaring.
Det journalisten ikke spør om er hvorfor de vil at hun skal tøye grensene eller jukse.
