Nå skal Oslo kommune innføre det igjen – but why?
For det første viste forsøket at ordningen var byråkratisk og kostbar å administrere. Midler gikk til systemer, kontroll og rapportering – ikke nødvendigvis til mer aktivitet.
Samtidig så man at mange av dem som allerede deltok i organiserte fritidsaktiviteter, i praksis fikk rabatt, mens terskelen for de mest sårbare barna forble høy.
Les om følgeforskningen av prosjektet her.
Samtidig setter ordningen i gang uheldige markedsmekanismer.
Når man fastsetter en «fritidskortsats», er det naivt å tro at ikke enkelte aktører tilpasser seg denne. De billigste klubbene kan justere prisene opp til fritidskortsatsen, og prisene presses da oppover – ikke ned!
Hva skjer om man finner ut at ordningen fungerer like dårlig som sist, og den forsvinner igjen?
Da sitter man igjen med høyere deltakeravgifter enn før. Foreldre som tidligere betalte lave satser, må plutselig betale mer og klubbene, som har tilpasset seg fritidskortet og økt prisene havner i en langt mindre bærekraftig situasjon. For da slutter unga fordi foreldrene ikke har råd – Igjen!
Spør du meg, er det langt mer treffsikkert å bruke midlene rettet mot de minste barna direkte inn i klubber og organisasjoner med sosial profil, masse variert aktivitet, og som man vet allerede har lave deltakeravgifter.
Det sikrer at prisene forblir lave, samtidig som barna kan «forske frem» aktivitetene de liker best og vil bruke ungdomstiden sin på uten at det koster skjorta.
Så kan man eventuelt sette inn mer treffsikre ordninger når familiens «forskningsprosjekt» er over, og man vet hva ungdommen vil selv.
Er det én ting som er sikkert, og som vi trolig alle er enige om, så er det at meningsfulle fritidsaktiviteter gjennom ungdomstiden er en viktig ingrediens i oppskriften som gir innenforskap og et liv utenfor NAV og fengsel.
Hvis vi virkelig skal sikre inkludering, må vi heller styrke grunnfinansieringen av frivilligheten og støtte de som tar et sosialt ansvar – ikke bygge opp midlertidige støtteordninger med lav treffsikkerhet og med høy fare for at forsvinner ved neste budsjett.
