Uansett hvordan du vrir og vender på det, så er dommen i lagmannsretten mot den tidligere skiskytterpresidenten nådeløs: Han er stort sett funnet skyldig på de samme punktene som i tingretten.
Og selv om dommen er litt mildere enn forrige gang, er konsekvensene like store: en ubetinget dom og omdømmetap for både ham og skiskyting i den siste perioden han var president.
Det har vært dissens blant dommerne på fem av tiltalepunktene og det førte til en diskusjon i dommerkollegiet om lengden på straffen og hvor mye av gavene og trofeene som skulle inndras.
Dissensen blant dommerne og spørsmålet om hvor alvorlig passiv korrupsjon eller «smøring» er, er halmstrået til Besseberg og forsvarerne nå.
På spørsmål fra Idrettspolitikk.no om hva de ønsker å oppnå med en anke til høyesterett, sier Bessebergs forsvarer Fredrik Berg at de i første rekke håper på lavere straff. Og at dette er en prinsippsak om lovnormen er anvendt feil.
Vinner de fram med sine argumenter er det en teoretisk mulighet for en ny sak for lagmannsretten, men også at høyesterett avsier ny dom.
Jurister Idrettspolitikk.no har snakket med, mener at dette er lite sannsynlig, og at det eneste Besseberg kan håpe på er en lavere straff, fordi faktavurderingene til lagmannsretten normalt ikke kan overprøves.
Og en samlet lagmannsrett var enig i at Besseberg er skyldig i grov korrupsjon og at han skulle dømmes for en korrupsjonshandling som strekker seg over flere år.
Strategien til Bessebergs forsvarere i lagmannsretten var på flere måter annerledes enn forsvarerne han hadde i tingretten (Besseberg var misfornøyd med forsvarerne i første rettsrunde og byttet dem ut).
De var svært opptatt av å hevde at koblingene til russiske doping var rykter og en såkalt «skyggesak» og samtidig poengtere at det Besseberg hadde (innrømmet å ha) gjort var enkeltstående hendelser.
Det siste beit ikke dommerne på og mente at det gjorde bare vondt verre. I dommen står det at «Det kan for øvrig heller ikke ses at en oppdeling av tiltalen ville medføre en frifinnelse for deler av tiltalen på grunn av manglende jurisdiksjon, eller for øvrig ville medføre et gunstigere utfall for Besseberg. Tvert imot vil en oppdeling av tiltalen medføre at Besseberg dømmes for flere overtredelser.»
Når det gjelder «skyggesakene» har lagmannsretten vist mere forståelse.
I dommen står det blant annet at det ikke er «ført tilstrekkelig bevis for at Bessebergs holdning til arrangementene i Tjumen, doping eller andre saker knyttet til Russland, kan knyttes til de fordelene han mottok fra russiske myndighetspersoner.»
Lagmannsretten trodde på Besseberg da han forklarte seg om påstander om at han var Russlandvennlig.
De skriver blant annet at «I sin forklaring ga Besseberg en grundig begrunnelse for de beslutningene som ble truffet, og at disse var i samsvar med IBUs regelverk og uttalelser fra blant annet sammenslutningen for olympiske vinteridretter (AIOWF) og WADA. Det samme gjaldt håndteringen av dopingsakene som kom ut av McLaren-rapportene. I sistnevnte fikk Besseberg også støtte fra vitnet Stephan Netzle, en advokat som bisto IBU med dopingsaker.»
Men samtidig sår de også tvil om Bessebergs vurderingsevne når de skriver i dommen at «Bessebergs holdning til de ulike sakene [kan] også skyldes en overdreven tillit til egne vurderinger som medførte manglende vilje til å høre på andre synspunkter. Bessebergs lange og gode forhold til mange personer innen russisk skiskyting – uten at dette kan knyttes til forholdene i denne saken – kan også ha påvirket Bessebergs holdninger og beslutninger.»
Problemet til Besseberg er at den opprinnelige siktelsen om at han mottok penger for å skjule russiske doping aldri ble en del av tiltalen, at dommen mot ham baserer seg på hvert enkelttilfelle og at de kobles sammen over tid.
Det er som sagt en nådeløs dom. Damehistoriene var vonde å høre på og det er også i disse delen av dommen han utsettes for det som ikke kan karakteriseres på noen annen måte enn som karakterdrap. I begge rettsinstanser beskyldes han for løgn og for å endre forklaringer når disse delene av tiltalen behandles.
Men dette er også en historisk dom. Det er første gang en norsk idrettsleder er dømt på denne måten. Og her er det to forhold som er svært interessante.
Forsvaret la vekt på at mye av det Besseberg har gjort er helt vanlig i næringslivet og det er dette halmstrået som de ønsker at høyesterett skal ta en titt på. Er høyesterett enig med lagmannsretten, vil dette kanskje ha betydning for hvordan næringslivet bruker «smøring» i framtida?
I sin kommentar etter dommen, sa aktor Djupesland blant annet at dommen «er et viktig signal om at slik korrupsjon kan avdekkes og straffeforfølges, også i de internasjonale idrettsforbundene.»
Hvilke konsekvenser vil denne dommen ha for hvordan man bedømmer det som HAR skjedd i norsk og internasjonal idrett når det gjelder sponsing og «smøring»? Og hvordan tar de denne dommen til etterretning i tiden FRAMOVER?
Da rettsforhandlingene i lagmannsretten var over sa Besseberg i sin sluttreplikk:
– Jeg har uansett dom allerede forsonet meg med at jeg i noens øyne ganske snart vil bli gravd ned som skandalepresidenten, mens jeg i andres blir gravd ned som «Mr. Skiskyting».
– For meg er det viktig å vite hva jeg selv har gjort, og at jeg har gjort mitt ytterste for denne idretten i 50 år, la han til.
Uansett hva Anders Besseberg har gjort for norsk og internasjonal skiskyting de siste 50 årene vil Mr. Skiskyting ha en korrupsjonsdom hengende over seg.
