Annonsere her
spot_img

Når fotballederne ofrer sine fotballspillere

Denne dokumentaren vil skape sjokkbølger i fotball-Norge.

Dokumentaren er sterk på to måter. For det første at fotballmagasinet vier hele nummeret til en sak som ikke handler om fotball i det hele tatt. Det vi leser er krim- og økonomijournalistikk.

Det terger sikkert noen av de trofaste leserne. For det andre at de kommer med så mye omfattende ny dokumentasjon at det må få et etterspill på en eller annen måte. Det terger sikkert en del av dem som er omtalt i dette nummeret.

I disse dager går det en heftig debatt om krimdokumentarenes rolle når det gjelder bevisførsel i kriminalsaker og om framtiden til langsomme og detaljerte dokumentarer som underholdning. Det er Netflix-serien Making a Murderer som har satt i gang denne debatten.

Det siste nummeret av Josimar bringer denne debatten inn i sportsjournalistikken.

Gjennomgangen av Stengel/Gunnarsson-saken metter både behovet for detaljerte beskrivelser om hva som har skjedd i en av Norges-historiens mest omtalte fotballrettssaker og det dekker underholdningsbehovet.

Det er så mye juicy stoff i denne dokumentaren som er så godt beskrevet at det blir underholdning av det.

Den store forskjellen mellom Making a Murderer og Josimar er at det i den amerikanske serien gjøres et forsøk på å bevise at hovedpersonen er uskyldig dømt, mens det i Josimar er motsatt. I Making a ser vi gjennom forsvarenes øyne i Josimar gjennom aktoratets.

I korte trekk dreier Gunnarsson/Stengel-saken seg om at Stabæk valgte å selge Veigar Pall Gunnarsson til Vålerenga og ikke til RBK selv om begge klubbene hadde tilnærmet likelydende bud på spilleren.

Stabæk valgte å selge spilleren for en million kroner til Vålerenga i tillegg til at de inngikk en opsjonsavtale med Stabæk om kjøp femtenåringen Herman Stengel.

Årsaken var at Stabæk – som var i alvorlige økonomiske problemer – da slapp å betale den franske klubben Nancy 2 millioner kroner som de hadde krav på ved videresalg av Gunnarsson.

Med Vålerenga-avtalen slapp de unna med 500.000. Retten frifant de fire tiltale for anklagen om at de hadde begått bedrageri og i etterkant har Stabæk saksøkt staten for 9.8 millioner kroner for tort å svie.

Josimars gjennomgang av saken vil være viktig når denne erstatningens skal tas opp til vurdering i april i år.

Det mest sentrale og det mest oppsiktsvekkende i det som kommer fram i denne dokumentaren er eposter og SMSer som gir et sterkt inntrykk av at agenter og ledere i Vålerenga og Stabæk samarbeidet om å skjule sakens fakta og at de også løy i rettssaken. Og når de ikke løy, husket de ikke noe.

Det er denne siden av historien som skremmer mest og som – om alle fakta er korrekt gjengitt i Josimar – må få etterspill.

I tillegg til at de fire tiltalte fotballederne fremstilles på en måte som må gnage på alle som følger med i norsk fotball er det agenten – og Ole Gunnar Solskjær-vennen – Jim Solbakkens rolle i saken som blir brettet ut i denne dokumentaren.

Han sitter på alle sider av bordet og det er nesten umulig å vite hvilken klubb han har representert i overgangssaken eller om han har representert klubb eller spillere.

Nye og upubliserte TV2-opptak avslører også at han enten har løyet om Herman Stengels opsjonsavtale og overgang til Vålerenga eller har spilt et taktisk spill som kun han har vært informert om.

I opptakene sier han at Stengel aldri i livet skulle til Vålerenga. I offentligheten sier han at opsjonen ble laget for å få ned salgssummen til Gunnarsson. I rettsaken sier han til og med at Gunnarsson ikke var verdt noe som helst.

Her brister i hvert fall logikken min. Og det er slike historier – som det er flere av – som kaster mistenksomhetens flomlys over agenten.

I denne saken er det to ofre: Veigar Pall Gunnarsson som fikk ødelagt det som kunne blitt en fin avslutning på fotballkarrieren i Norge etter et mislykket opphold i Frankrike og som kom i stand da han var en av Norges heiteste fotballspillere.

Og Herman Stengel, unggutten som fikk mer oppmerksomhet enn en femtenåring fortjener og som skapte et vanvittig forventningspress på en ung spiller. Nå spiller han i Vålerenga, men var han verdt fire millioner?

Jeg tror det som kommer fram i denne dokumentaren får etterspill, ikke bare for de fire tiltalte, men også for NFF som virker som ikke tar slike saker på alvor eller har kompetanse til å håndtere slike saker og for klubber som sikkert har tilsvarende lik i lasten.

Josimars sak om Stengel/Gunnarsson er nybrottsarbeid i norsk sportsjournalistikk – både fordi det er viktig og fordi det er drivende godt og detaljert skrevet.

Dette er journalistikk som gjør en forskjell. Her har drevne fotballedere med økonomiske motiver laget to ofre. De bør få oppreisning.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/

Journalist og kommentator, Idrettspolitikk.no

Related Articles

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

FØLG OSS

1,307FansLik
3,535FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT