Bildet er tatt i 2019 under kampen mellom Iran og Kambodsja. Da fikk 4000 kvinner lov til å se en herrekamp, men kun på en egen tribuneseksjon.
Foto: Mehran Amundsen-Ansari
Gjestekommentar

«Landslagsspillerne i Iran kan gjøre en forskjell»

GJESTEKOMMENTAR: Landslaget i fotball har nå gitt sin støtte i kampen for kvinners frihet i Iran, et land der kvinner nesten ikke har lov til å gjøre noe som helst. For meg er det personlig – både fordi jeg er fra Iran og fordi jeg lever og ånder for fotball.

Jeg ble født i Teheran og sammen med familien flyktet vi til Norge i september 1998. Da var jeg 11 år.

I disse dager skytes det mot 11-åringer som kjemper med livet som innsats for den samme frihet og demokrati vi er så heldig å ha i vårt kjære Norge!

«Si navnet hennes! Si navnet hennes!»

Vi har fortsatt en del familiemedlemmer som bor i Iran, og mange av dem får vi ikke kontakt med siden regimet har kuttet ut internettet i store deler av landet. Ytringsfrihet er og skal være en menneskerett!

Til tross for disse begrensningene på ytringsfriheten i Iran når stadig flere fotballspillere gjennom til vanlige folk i Iran og til et internasjonalt publikum.

«Si navnet hennes! Si navnet hennes!», skrek iranske demonstranter utenfor BSFZ Arena da deres iranske landslaget spilte treningskamp mot Senegal

LES VIDERE MED PLUSS-ABONNEMENT
MÅNED
110 kr
Alt på idrettspolitikk.no
Abonnementet fornyes automatisk hver måned
ÅR
1000 kr
Alt på idrettspolitikk.no
Abonnementet fornyes automatisk hvert år
Denne artikkelen handler om: