Styret i FC København bør være ganske sikre på at det kommer en umiddelbar effekt i form av mange seire i de ni resterende seriekampene i 2020 når de nå sparker Ståle Solbakken kun fire dager etter at overgangsmarkedet stenger.
Uro i FCK-maskineriet i lengre tid
Resultatene i Superligaen har vært svært dårlige i 2020 og FC København har tapt kamper der de har blitt totalt overkjørt av motstanderen.
Dette er forskjellig fra tidligere kriser da motstandere satset på kontringsfotball og kjempet med nebb og klør for å karre til seg ett poeng eller ta alle tre poengene på tampen av kampen.
Men det er ikke bare resultatene som har vært dårlige, det har også vært tegn på uro og utmattelse i både spillertroppen og klubben, som de siste årene har spilt langt flere kamper per sesong enn for eksempel hovedkonkurrent FC Midtjylland, og enda flere kamper sammenlignet med de 10 andre Superliga-konkurrentene.
Europacup-kampene til FCK de fire siste årene tilsvarer en hel Superliga-sesong mere enn det FC Midtjylland har spilt i samme tidsrom.
At det har vært mange skader er heller ikke et godt tegn og teknisk direktør Johan Langes overgang til Aston Villa i august var også svært kjedelig, som vi sier på Jylland.
For mange spillerkjøp, som var Ståle Solbakkens ansvarsområde som manager, har vært dårlige eller middelmådige når du tenker på de høye kravene som stilles til FC København om å gjøre det bra i BÅDE europacuper og i Superligaen.
Og evig og alltid har FC Midtjylland vært klar til å snappe mesterskapet foran nesen på FCK, slik de har gjort i to av de tre siste sesongene, og med et annerledes skjær av framdrift og positivitet enn rivalen i København har greid å vise. Det er i hvert fall slik det har blitt oppfattet.
Like fullt er det overraskende at Ståle Solbakken nå blir skiftet ut med en midlertidig løsning der Hjalte Bo Nørregaard blir hovedtrener og William Kvist blir sportslig leder i de ni seriekampene som gjenstår før vinterpausen starter.
Prosessen teller selvfølgelig mer enn resultater
På en pressekonferanse klokken 10 lørdag formiddag la styreformann Bo Rygaard vekt på at sparkingen av Solbakken hang direkte sammen med resultatene og som han kalte dårlige og langt under det som man forventet i FC København.
At resultatene har vært dårlige er innlysende og noe Ståle Solbakken selv har sagt gjentatte ganger.
Men nærmere kom vi ikke en forklaring.
Det er ikke i seg selv så veldig overraskende at Rygaard ikke har lyst til å gå i detalj om hva årsakene er til at styret og ledelsen i klubben ikke hadde tillitt til at Solbakken kunne snu den dårlige trenden.
Vi snakker tross alt om den viktigste og mest suksessrike hovedtreneren i klubbens historie.
Rygaard og FC København vil kanskje ikke tjene så mye på 100% åpenhet eller å gå i detalj om årsakene, de venter heller kanskje på hva Solbakken selv sier og hva mediene ellers kommer med før de kommer med mer, for det kommer garantert til å lekke ut detaljer i pressen som de må forholde seg til.
Men en ting kan de innrømme allerede nå: Selvfølgelig er det prosessen og Solbakkens ledelse det primært handler om, ikke bare resultatene.
FC København så ikke bra ut i Solbakkens siste kamp mot FC Nordsjælland, men med en Europa League-fri høst og en vanvittig kampkalender for FC Midtjylland kunne et ellers slitent FCK-mannskap hatt rimelige gode muligheter til å kapre nok poeng til å ligge i toppen når siste høstrunde spilles fire dager før julaften.
Selvsagt hvis vi forutsetter at det kun var resultatene som teller i et svært tøft 2020.
På pressekonferansen var William Kvist nærmest å komme med noen forklaringer på hva som skal skje framover og dermed også antydet hva som ikke har fungert.
Kvist var blant annet inne på at de hadde «kjørt seg fast» i måten de spilte på og som Hjalte Bo Nørregaard sikkert kommer til å gjøre noe med. Han har hatt ansvaret FC Københavns ungdomsavdeling.
Når FC Københavns ledelse og styre velger å skifte ut Solbakken akkurat nå, kan det ikke bety noe annet enn at de forventer en umiddelbar boost i både energinivå og måten de spiller på og at U19-trener Hjalte Bo Nørregaard sammen med William Kvist er bedre i stand til at levere det enn Ståle Solbakken i de kommende ni kampene.
Umiddelbar effekt?
Og det er dette som overrasker meg mest.
Etter en dårlig start på sesongen var det nærliggende å tro at Solbakken og ledelsen i fellesskap var i stand til å finne en løsning etter siste kamp i 2020 hvis ikke det kom en forbedring etter landslagspausen vi nå er inne i.
Det er stor grunn til å tro at dette dreier seg om noe større og at det er fundamentale uenigheter om budsjetter, treningsfasiliteter og kursen det neste tiåret.
Ståle Solbakken har på noen punkter med rette fått kritikk for ikke å ha fått nok ut av et rekordstort spillerbudsjett.
Men sammenlignet med nært sagt alle sammenlignbare konkurrenter har Solbakken til gjengjeld fått utrolig mye ut av pengene. Kun to ganger har han gått glipp av gruppespill i europacupene.
Den samme varen leverer konkurrentene i Europa nærmest utelukkende fordi de har større budsjetter, nærmest to eller tre ganger så stort som de nærmeste konkurrentene i sine hjemlige ligaer.
Det betyr at FC København snartest må få dobbelt så stort budsjett som FC Midtjylland hvis de skal vinne 8 av 10 mesterskap. Det bør komme allerede neste sommer.
Fra neste sommer legges de europeiske cupturneringene om og det vil bli bli oppfattet som noe nært kriminelt hvis FCK ikke vinner serien om Danmark detter ut av UEFAs Topp 15-liste og dytter alle andre klubber enn seriemesterne inn i Conference League, som i mine øyne kun er en glorifisert Inter Toto Cup.
Sparkingen av Ståle Solbakken betyr i hvert fall at det ikke blir han som skal garantere FCK mesterskapsgull i Superligaen og ytterligere utvikling av talentarbeidet og et nytt treningssenter, som man i etterpåklokskapens klare lys burde gjort noe med allerede i årene etter at Solbakken vendte tilbake i 2013.
Nei, sparkingen av Solbakken peker mer i retning av at Solbakken i FCK-ledelsens optikk ikke lengre var den rette til å forløse det sportslige potensialet i den tropp som nordmannen selv har vært med på å sette sammen.
De store strategiske spørsmålene
På pressekonferansen ble det satt spørsmålstegn ved Solbakkens managerrolle og dobbelte ansvar som både hovedtrener og for spillerkjøp, og man fornemmer nå at denne rollen blir splittet opp.
Nordmannen har ikke sittet og gjort dette alene, men når motgangen melder seg, som den særlig har gjort i 2020, men også i de foregående år, er det en fordel at en og samme mann kan være skyteskive for all kritikk og løsningen på alle problemene.
Det blir svært interessant å se hvilken kurs FC København-ledelsen legger seg på ved valget av en ny permanent sjeftrener og en ny sportsdirektør, som kommer til å reflektere den sportslige strategien som klubben legger.
Kommer man fortsatt til å satse beinhardt på innkjøpte profiler fra utlandet og Superligaen, krydret med enkelte egenutviklete spillere?
Det betyr så langt jeg kan se at man finner en eller annen måte å øke budsjettet ytterligere på for å henge med i den ville konkurransen i Europa og med FC Midtjylland.
Eller ligger det en antydning i den midlertidige forfremmelsen av U19-treneren Hjalte Bo Nørregaard at man også i FC København vil øke andelen av egenutviklete spillere på førstelaget og stort sett klare seg med det nåværende budsjett som er ca. 30-50% mer enn de nærmeste konkurrentene i Superligaen?
Utover Mathias «Zanka» Jørgensen og Peter Ankersen er også Ragnar Sigurdsson, Pierre Bengtsson og Bryan Oviedo hjemvendte FCKere fra tidligere opphold i klubben, og uansett valget av ny sjeftrener og en eventuell ny sportsdirektør skal det på kort sikt bli svært interessant å se hvordan Hjalte Bo Nørregaard og William Kvist rister i posen i de ni høstkampene i Superligaen, og hvordan kjøp og skal håndteres.
Som Politikens Søren Lissner så fint skrev for en uke siden, vil sparking av Solbakken være det samme som å trekke ut det nederste kortet i korthuset.
Og det er nettopp det ledelsen i FCK har valgt å gjøre nå, og selv om Hjalte Bo Nørregaard og William Kvist sikkert kan holde korthuset stående til jul, er det nå de helt store spørsmålene melder seg for FC København.
Som Brøndby IF i Superligaen og superklubber som Liverpool og Manchester United i Premier League er levende eksempler på, er det både kjempevanskelig og vanvittig viktig at de trår riktig med en gang viktige klubbpersonligheter tar farvel.
FC København har en økonomisk fordel som disse tre klubber ikke hadde på daværende tidspunkter, men for FC København svarer denne situasjonen til å si farvel til Danmarks svar på Alex Ferguson.
I en tid hvor moderselskapet Parken Sport&Entertainment er hardt presset økonomisk skal FC København treffe riktig med de permanente ansettelser de gjør.
De må ikke ansette trenere som David Moyes, Roy Evans eller René Meulensteen.
Fortsettelse følger og nå venter en av de viktigste beslutningene i FC København siden Roy Hodgson og Niels-Christian Holmstrøm sammen satte tonen for det nye FC København for 20 år siden.
Kommentaren ble først publisert i Tipsbladet.dk undet tittelen Ikke kun dårlige resultater kostede Ståle Solbakken jobbet, 10. oktober 2020.
